Annonse

En bevæpnet mann tok barn og voksne som gissel i en norsk barnehage i 2000. Gisseltakeren ga seg til slutt og ingen ble fysisk skadet. En av tre barnehager har aldri gjennomført en beredskapsøvelse, viser ny undersøkelse. Foto: Heiko Junge / SCANPIX

En av tre barnehager øver aldri på alvorlige hendelser

33 prosent av landets 6000 barnehager har aldri gjennomført en beredskapsøvelse, som gisselaksjoner viser ny undersøkelse. Det bekymrer kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Annonse

Lik Første steg på Facebook

– Foreldre skal kunne forvente at barna deres er trygge. Da må barnehager ha god beredskap for alvorlige hendelser. Når en av tre av landets 6000 barnehager ikke har hatt praktiske øvelser, bekymrer det meg. Øving er viktig for å kunne håndtere og forebygge uønskede hendelser best mulig, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til Første steg.

 

Bedre enn i fjor

Bare én av fire barnehager har gjennomført en praktisk beredskapsøvelse for forebygging av alvorlige hendelser i barnehager de siste 12 månedene, viser den årlige spørreundersøkelsen i norske barnehager gjort av Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet; TFoU-rapport 2018:1. Undersøkelsen er gjort blant barnehagestyrere og de kommunale barnehagemyndighetene i 2017.

En av tre barnehager har aldri gjennomført en beredskapsøvelse, viser undersøkelsen. Likevel er det bedre enn for et år siden da 46 prosent aldri hadde hatt beredskapsøvelse. I 2015 hadde under halvparten av alle barnehagene hatt beredskapsøvelse.

 

– Foreldre skal kunne forvente at barna deres er trygge. Da må barnehager ha god beredskap for alvorlige hendelser. Når en av tre av landets 6000 barnehager ikke har hatt praktiske øvelser, bekymrer det meg, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner.
FOTO: Lise Åserud, NTB scanpix

Truer med våpen og vold

Kunnskapsministeren sier beredskapsøvelsene ikke handler om brannøvelser eller ulykker, men om gisselsituasjoner og hendelser der noen truer ansatte og barn i barnehagen med våpen eller vold.

– De siste årene har det dessverre vært noen skyteepisoder og trusselsituasjoner i land som det er naturlig å sammenligne oss med. Derfor er det viktig at alle barnehager og øvrige utdanningsinstitusjoner tar beredskapsarbeidet på alvor, og reduserer risikoen for alvorlige hendelser, sier Jan Tore Sanner.

Hva bør gjøres for at beredskapen skal bli bedre?
– Utdanningsdirektoratet og politiet har sammen laget en veileder for beredskap som ble revidert i 2015. Den tydeliggjør ansvar og roller i beredskapsarbeidet, og den viser hvor viktig øvelser er. Veilederen er noe alle barnehager bør kjenne tid og arbeide etter, mener kunnskapsministeren. Politiet har hatt hovedansvaret for å implementere veilederen, og har et eget informasjons- og opplæringsprogram rettet mot barnehager og skoler. 

 

Snakker, men øver ikke

Hvordan bør beredskapsøvelsene gjennomføres i praksis? Vil det ikke være skremmende for barna?
– Det er viktig at øvelsene skjer uten at det uroer barna. Det er også viktig at foreldrene er godt informert. Hvis barnehagene er usikre på hvordan de bør gjennomføre øvelser, bør de kontakte politiet lokalt for råd og samarbeid, sier Sanner.

Over 90 prosent av barnehagestyrerne svarer at det er gjort risikovurderinger knyttet til alvorlige hendelser og for å forebygge ulykker i barnehagen, men langt færre barnehager øver på det i praksis.

– Barnehagene er ikke pålagt å ha øvelser, men det er ingen tvil om at øving er viktig, påpeker Sanner. Ifølge kunnskapsministeren er lovverket klar på at barnehagene skal ha god beredskap, og det er kommunenes ansvar. 

–Jeg vil oppfordre alle barnehager til å gjennomføre regelmessige øvelser, slik veiledningen fra Utdanningsdirektoratet og politiet tydelig anbefaler, sier Sanner.

 

Mindre politikontakt

Samarbeidet med politiet er mindre enn tidligere. Bare 11 prosent av barnehagene har en fast kontaktperson i politiet, viser undersøkelsen. Det er en sterk nedgang fra 28 og 16 prosent i henholdsvis 2016 og 2015. Kunnskapsministeren mener godt samarbeid med politiet er en viktig del av beredskapsarbeidet.

–Når undersøkelsen viser at barnehagene samarbeider mindre med politiet enn tidligere, går utviklingen feil vei. Vi forventer at det etableres rutiner for samarbeid mellom barnehagene og lokalt politi for å styrke beredskapen og sikkerheten ved den enkelte barnehage, sier kunnskapsministeren.

Private barnehagers Landsforbund (PBL) har ingen undersøkelser som viser om deres medlemmer gjennomfører beredskapsøvelser.

–Barnehagene har tradisjonelt vært gode på å gjennomføre brannøvelser og å øve på evakuering. Oppmerksomheten på faren for andre alvorlige hendelser, som gisselsituasjoner og trusler om vold og skyting, er fortsatt ganske nytt og noe sektoren må jobbe for å bli enda bedre på, sier kommunikasjonsdirektør Marius Iversen i PBL.

 

Ikke prioritert

PBL anbefaler barnehagene årlige øvelser uten barn til stede.

–Både skrivebordsøvelser og mer praktiske øvelser kan være nyttige og av stor verdi for barnehagen, sier Iversen. Han forteller at PBL har styrket sitt bedriftshelsetjenestetilbud i blant annet rådgivning og hjelp til beredskapsøvelser etter økt interesse blant barnehagene. De har utarbeidet egne beredskapskort i sitt et HMS-verktøy, som brukes av 1100 barnehager.

–Barnehagene er underlagt en rekke krav og pålegg og mange opplever nok at de er presset på tid og ressurser. Siden det ikke er absolutte krav om øvelser og dette først er kommet opp de siste årene, er det nok mange som ikke har prioritert det ennå. Samtidig er også vårt inntrykk at mange barnehager generelt gjør gode risikovurderinger knyttet til alvorlige hendelser og ulykker, sier kommunikasjonsdirektøren. 

 

Må gjøre veilderen kjent

Nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet sier styrerne, ifølge veilederen Alvorlige hendelser i barnehage og skole fra Utdanningsdirektoratet, har ansvar for å gjennomføre regelmessige øvelser av beredskapsplanene sammen med ansatte. Planene skal gjennomgås og revideres årlig og ved behov.

–Hvorfor hver tredje barnehage ikke har hatt beredskapsøvelser har jeg ingen god forklaring på, men det er verdt å merke seg at det har vært en kraftig forbedring de siste årene, sier Valås. Nestlederen mener det er viktig at veilederen regelmessig gjøres kjent blant eiere og styrere.

 

Nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet sier beredskapsøvelser i barnehagen bør tilpasses barnas alder. -Jeg har tiltro til at styrerne utøver et godt skjønn og vet at små barn ikke vil kunne skille mellom en øvelse og en faktisk hendelse.En må for all del unngå at en øvelse skaper utrygghet, når det er trygghet en vil ha, sier Valås.
FOTO: Stig Weston

Må ikke skape utrygge barn

Nestlederen sier at øvelsene bør tilpasses barnas alder.

–Jeg har tiltro til at styrerne utøver et godt skjønn og vet at små barn ikke vil kunne skille mellom en øvelse og en faktisk hendelse. En må for all del unngå at en øvelse skaper utrygghet, når det er trygghet en vil ha, påpeker Valås. Hun tror mangel på bemanning og tid kan forklare hvorfor ikke alle barnehager har beredskapsøvelse.  

–Det kan også være gode faglige og etiske vurderinger som ligger til grunn. Min erfaring er at styrere gjør jobben sin på best mulig måte, sier Valås.

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!