Annonse

Mens hvile tidligere var beskrevet i styringsdokumentene som en naturlig del av hverdagen, viser denne undersøkelsen at hvilestunden som metode ikke lenger passer inn i barnehagens hverdagsliv, skriver artikkelforfatteren. Foto: Fotolia.com

Hvilestunden for 3-6-åringer har veket plass for dokumentasjon og læringskrav

For få år siden var hvilestunden for barn mellom 3–6 år en selvfølgelig del av omsorgsarbeidet i barnehagen. Nå har den veket plassen for dokumentasjon og læringskrav, viser masteroppgave.

Annonse

 

Lik Første steg på Facebook

Husker du hvilestunden i barnehagen? Madrasser ble lagt utover gulvet for at alle barna skulle hvile – enten de ville eller ikke. Barna lyttet til en bok, eventyr eller musikk. Noen sovnet og mange barn hadde behov for å hvile. Andre ønsket det ikke. Samtidig hadde hvilestunden også en praktisk side. For mens barna lå og hvilte med en voksen til stede, kunne resten av personalet gjøre andre praktiske ting og til og med avvikle pause.

  

Mer stress, mindre hvile

Denne artikkelen bygger på en master-oppgave som tar utgangspunkt i en undersøkelse av hvordan barnehage-lærere i dag opplever vilkårene for hvile i barnehagen for barn mellom 3 og 6 år. Min interesse for temaet kom fordi jeg har vært del av en barnehagepraksis der hvilestunden var en selvfølgelig del av arbeidet. Etter at jeg hadde vært borte noen år fra barnehagen, observerte jeg at hvilestunden var forsvunnet. Oppfatningen om at barn utsettes for mer stress nå enn tidligere, ga grobunn for å studere temaet nærmere.

Studien ble gjennomført med to grupper barnehagelærere. Den ene gruppen avsluttet barnehagelærerutdanningen (førskolelærerutdanningen) for femten år siden eller mer, mens den andre gruppen hadde deltakere som avsluttet utdanningen for mindre enn fem år siden. Målet var å se på hvilke holdninger de hadde til hvile, og om det var mulig å finne ut hva som kan ha ført til endringene i forhold til hvile.

 

Passer ikke inn

Naturlig nok preger strømninger i samfunnet også barnehagen. Mens hvile tidligere var beskrevet i styringsdokumentene som en naturlig del av hverdagen, viste undersøkelsen at hvilestunden som metode, ikke lenger passer inn i barnehagens hverdagsliv. Hvile må sees ut fra nye perspektiv. Barn har fremdeles behov for å hvile i løpet av en dag full av travelhet, men hvile har byttet plass med andre aktiviteter i barnehagen. Undersøkelsen viser at hvilestunden til dels er erstattet med kortere pauser i form av rolige aktiviteter, som å se i bøker, leke med lego, perle, tegne eller sitte på et voksenfang.

 

Hva anses som viktig?

FNs barnekonvensjon understreker barns rett til hvile. Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for barnehagetilbudet i Norge, og gjennom forskriften om rammeplan gir departe-mentet retningslinjer for hva som skal være barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Rammeplanen (KD 2011) er altså premissleverandør for det som anses som viktig. (Tholin 2013).

Historisk sett har hvile fått plass i styringsdokument for barnehagen som en viktig del av omsorgsarbeidet. Imidlertid ble hvile nevnt bare to ganger da rammeplanen for barnehager ble innført i 2006. I den reviderte utgaven i 2011, var hvile omtalt kun én gang, og da var det ikke under kapittelet som omtaler begrepet omsorg, men under kapittelet om kropp, bevegelse og helse. Dette indikerer at hvile taper terreng.

 

Fokus på dokumentasjon

Har det vært et bevisst valg å ta hvile bort fra styringsdokumenter? Resultatene i masterstudien viser at hvilestunden har forsvunnet fordi det er annet som krever barnehagelærerens oppmerksomhet, mer enn at den er bevisst valgt bort. Det tyder nettopp på at hvilestunden forsvant etter at rammeplanen ble innført i 2006, da fokuset på læring og dokumentasjon økte.

Riktignok får enkeltbarn i aldersgruppen 3–6 år til dels sove hvis de har behov for det i løpet av en barnehagedag. Men temaet om hvile vies liten eller ingen plass i barnehagen for denne aldersgruppen. Det til tross for at barnehagelærerne hevder at barn har travle hverdager og behov for å hvile.

 

Fra omsorg til læring

Rammeplanen kritiseres for å omtale omsorg og lek i for liten grad siden fokuset i styringsdokumentet hevdes å være på helhetlig læring. Press, konkurranse og vektlegging av skoleprestasjoner er hindringer for å oppfylle barns rett til lek og hvile her i Norge (Kjørholt, Høstmælingen, Kjørholt, Sandberg 2012).       

Tall fra Statistisk sentralbyrå (2014) viser at 92 prosent av alle barn i barnehagen har avtalt oppholdstid på 41 timer per uke. Det er flere timer i barnehagen per uke enn en arbeidsuke for voksne, som har pauser regulert gjennom lov- og avtaleverk. Min studie argumenterer for at endringene i samfunnet har skapt en forflytning av fokus fra omsorg til læring, og at globaliseringsprosessen har medført at visse fagområder fremheves som viktigere enn andre.

 

Tid og ro for undring

En rekke situasjoner i barnehagen krever at barnehagelæreren ikke har fokus på at virksomheten skal kunne måles og dokumenteres. For å ta tilstrekkelig hensyn til det enkelte barnet, er det nødvendig å ha nok tid til barns undring og filosofiske betraktninger i løpet av en dag. Det være seg den spontane eller tilrettelagte undringssamtalen. Det medfører en bestemt form for læring–med fravær av bestemte læringsmål. Slik læring krever rolig tempo, et nærvær og gjerne voksen-barn-relasjon som er preget av omsorg. (Amundsen 2013). Ved å legge til rette for slike dialoger og stunder, vil gevinsten være nødvendig ro og hvile–eller omvendt. Ro og hvile kan skape slike undringsfellesskap. Denne formen for læring krever tid, ro og tilstedeværelse av den voksne, og skaper nærværsbasert erfaringslæring.

 

New Public Management

New Public Management (NPM) er samlebetegnelsen for flere ulike prinsipper for omorganiserings- og fornyingsprosesser i offentlig sektor siden 1990-tallet. Hva har så det med hvile å gjøre? Et hovedelement i NPM-tenkningen er at individualisme og valgfrihet vektlegges. Som et ledd i globaliseringsprosessen har det vært et ønske om effektivisering og samtidig å bedre kvalitet og dokumentasjon. Kunnskapsløftet som reform er nært knyttet til kunnskapskrav fra den konkurranseorienterte økonomien. Den nyliberale økonomiske politikken er blitt institusjonalisert og globalisert ved etablering av overnasjonale institusjoner som blant annet Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Årsaken er oppfatningen av at kunnskapsformidling i offentlig sektor gir konkurransefortrinn i et globalt perspektiv.

Virkemidler knyttes til økonomi, og i skolen avgrenses målbare kunnskaper til nasjonale prøver som indikator på måloppnåelse. I barnehagen innebærer det fokus på økt kunnskap og krav til dokumentasjon, (Karlsen2011).

 

Økt krav til kontroll

Omsorgsbegrepet har altså fått konkurranse i forhold til læringsbegrepet. Evalueringsrapporten Alle teller mer (Østrem, Tholin, Nordtømme, Jensen, Høgsnes, Bjar 2009) viser at dokumentasjonsarbeidet ble sett på som den største utfordringen da rammeplanen skulle implementeres i 2006. Det er knyttet usikkerhet til hva som faktisk skal dokumenteres og hvordan.

Oppfatningen av at barnehagen gjennom rammeplanen stilles overfor mange ulike, utydelige og motstridende krav, medfører at det velges dokumentasjonsmetoder som er egnet til å kartlegge det som er enkelt å måle, fremfor kritisk å reflektere over de valg man gjør (Østrem et al 2009).

 

Ikke tid til hvile

I Stortingsmelding 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen (KD2008) og den reviderte rammeplanen (KD 2011), ser vi hvordan den økte politiske interessen for læringsaktiviteter i barnehagen rettes mot såkalte skoleforberedende aktiviteter.

Barnehagelærerne i studien hevder at de for det meste ikke har tid til å hvile, for det er så mye som skal gjøres. Det har ikke vært et bevisst valg å fjerne hvilestunden, men i kampen om barnas oppmerksomhet og krav om læring og dokumentasjon av denne, har tid og rom for hvile tapt kampen. Det viser det seg altså at forsk-ningsdeltakerne i studien i stor grad velger å legge til rette for aktiviteter og læring som lar seg måle og dokumentere.

 

Praktisk klokskap

Taus kunnskap uttrykkes i handlinger. Vi kan ikke alltid sette ord på hva vi kan, men vi kan vise det i praksis. I tillegg til teoretisk kunnskap, har barnehage-lærerne praktisk kunnskap (Molander og Terum 2008)– også kalt praktisk klokskap, eller det forskningsdeltakerne kaller «magefølelse». Men er det tilstrekkelig når vi trenger å argumentere for tid og ro til bare å være og hvile overfor ulike instanser?

Studien gir uttrykk for en opplevelse av et presset skjønn i form av krav om dokumentasjon av virksomheten. Det er en utfordring fordi store deler av barnehagehverdagen dreier seg om omsorg og oppgaver som ikke lar seg dokumentere. Stort fokus på målbar læring innebærer tap av viktige perspektiv på helhetlig læring.

 

Et dilemma

Forskningsdeltakeren i studien viser at mange foreldre er skeptiske til at barna skal sove på dagen i barnehagen, fordi de ikke sovner i tide på kvelden. Foreldre har egne gjøremål og ønske om blant annet voksentid, og det er et argument som brukes for at barnas eventuelle behov for søvn på dagen ikke skal imøte-kommes. Barnehagelærerne i studien beskriver slitne barn som trenger hvile, en pust i bakken.

De er opptatt av dilemmaet mellom å ivareta barnas individuelle behov og tilfredsstille foreldrenes brukermedvirkning, i tillegg til krav om dokumentasjon. Barnehagelærerprofesjonens autonomi synes svekket, fordi det er mange som har meninger om virksomheten.

 

Bør vies større plass

I dag er det ingen selvfølge at barna skal få hvile til tross for at barnehagelærerne ser at barna har behov for det. Profesjonens rolle er imidlertid å fortolke barnas individuelle behov, og også å ivareta egne arbeidsoppgaver overfor foreldre og arbeidsgiver. Rammeplanen er styringsdokumentet som legger føringene for utøvelse av skjønn. Det legger dermed viktige føringer for vilkårene for hvile.

Hvile står bare så vidt nevnt i rammeplanen (2011). Barnehagelærerne ser barnas behov for hvile, men trenger retningslinjer for å prioritere det. Det tyder på at hvile bør vies større plass i rammeplanen.

 

Hvile, ikke sove

Endringene i dagens samfunn innebærer i større grad å ta hensyn til individuelle behov for omsorg. Foreldrenes og barns ønsker og behov tilsier at man i en del tilfeller må skille mellom å sove og å hvile. Det vil si, det er mulig å imøtekomme barns behov for pauser ved å hvile uten å sove? Kanskje bør barnehagelærerne se mot annen vitenskap for å øke den teoretiske kunnskapen om hvile? Økt teoretisk innsikt vil medføre mer fokus på temaet og hjelpe til ytterligere argumentasjon overfor flere instanser. Barnehagelærerne trenger å øke bevisstheten om barns behov for hvile, for å kunne begrunne hvorfor det er viktig.

 

Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

 

Litteratur

Amundsen, H.M. (2013). Barns undring. Bergen: Fagbokforlaget.

Amundsen, H.M. (2011). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Barne- og familiedepartementet (2003). FNs konvensjon om barns rettigheter av 20. November 1989.

Gadamer, H.G (2010). Sannhet og metode. Grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. Oslo: Pax forlag A/S.

Hansen, F.T. (2010). At stå i det åbne. Dannelse gjennem filosofisk undren og nærvær. København: Hans Reizels forlag.

Hildebrandt, S. (lastet ned 26.08.14) http://bornslivskundskab.dk/om-foreningen.

Kjørholt, A.T (2012), Høstmælingen, K., Kjørholt, E.S., Sandberg, K. (red.). Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge. Oslo: Universitetsforlaget.

Karlsen, G.E. (2011). Utdanning, styring og marked. Norsk utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv. Oslo: Univeristetsforlaget.

Korsvold, T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk: en sammenlignende studie av Norge, Sverige og Tyskland 1945 -2000. Oslo: Universitetsforlaget.

Kroese, A.J. (2005). Oppnå mer med mindre stress. En bok om oppmerksomhetstrening. Oslo; Hegnar Media as.

Kunnskapsdepartementet (2006 og 2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet (2009). Stortingsmelding nr. 41 (2008-2009). Kvalitet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Lillemyr, O.F. (2011). Lek opplevelse læring i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget.

Molander, A. & Terum, L.A.(red.) (2008). Profesjonsstudier 2. Oslo: Universitetsforlaget.

Statistisk sentralbyrå (2014, 5 5). http://www.ssb.no/barnehager/

Steinsholt, K. (2013). Chronos og kairos, Første steg. NR 3, (s 22.23)

Sælebakke, A.(2013). Oppmerksomt nærvær for barn og unge. Øvelseshefte og nøkler til å gjennomføre for voksne som arbeider med barn og unge. Oslo: NFON-RBUP-Extrastiftelsen prosjekt Stressmestring i skolen ved Brandsæg A.G.

Tolle, E. (2003). Stillhetens stemme. Oslo: Lille måne.

Tholin, K.R. (2013). Omsorg i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Østrem, S. Bjar, H. Føsker, F.R. mfl. (2009). Alle teller mer. En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble innført, brukt og erfart. Rapport nr. 1, 2009. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.

Fakta

Artikkelen er basert på Kristin Elvsveen Witrys mastergrad fra DMMH/NTNU: «Hvilestunden. Ja, hvor ble det av den? En kvalitativ studie av hvordan barnehagelærere opplever vilkårene for hvile i barnehagen for barn mellom 3 og 6 år».

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Artikkelen er basert på Kristin Elvsveen Witrys mastergrad fra DMMH/NTNU: «Hvilestunden. Ja, hvor ble det av den? En kvalitativ studie av hvordan barnehagelærere opplever vilkårene for hvile i barnehagen for barn mellom 3 og 6 år».