Departementet vil dulte inn flere lærerstudenter

«Nudging», oversatt til dulting på norsk, er blitt fremmet som en effektiv måte å påvirke folk til å gjøre valgene man ønsker. Det innebærer små dult av forskjellig slag for å oppnå endret atferd hos mottakeren. Nå vil Kunnskapsdepartementet få forskere til å teste om man gjennom slik dulting kan få flere til faktisk å begynne på lærerstudiet.

– Utgangspunktet for prosjektet er at Kunnskapsdepartementet ønsker å få opp oppmøteprosenten på lærerutdanningen. Det er mange som melder seg på studiet og kommer inn, men som ikke møter til studiestart, sier Kjetil Bjorvatn, professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole. 

Han skal lede studien som starter opp med de kommende lærerstudentene høsten 2016. Ifølge oppdragsbrevet er det satt av 1,5 millioner kroner til forskningsprosjektet.

– Gode og dårlige grunner

I utlysningen av prosjektet skriver Kunnskapsdepartementet: «Vi vet at mange lærerutdanninger allerede bedriver en eller flere former for dult/nudging. Det kan være i form av nyhetsbrev til førsteprioritetssøkere, velkomst e-post som minner om studiestart, informasjonsbrev og brosjyrer, SMS med lenke til studiestedet m.m.»

De peker på at det er stor forskjell mellom antall søkere som får tilbud om plass på lærerutdanningen og antallet som faktisk møter til studiestart. I 2015 var det 5460 studenter som fikk tilbud om plass ved grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningene. Av disse møtte bare 4132 opp til studiestart. 

Målet med forskningsprosjektet er å finne måter å redusere dette frafallet.

«En halvering av dette gapet vil bety at flere hundre ekstra lærerstudenter faktisk møter til studiestart», skriver Kunnskapsdepartementet.

– Det er både gode og mindre gode grunner til at folk ikke møter til studiestart. Blant de dårlige grunnene er at man er uoppmerksom på frister eller faller for kortsiktige fristelser som at man isteden fortsetter i en sommerjobb eller lignende. Det er når det kommer til disse dårlige grunnene at dulting kommer inn, sier Bjorvatn.

Billig tiltak

Han sier det ikke er gjort mye forskning på akkurat dette, og at prosjektet derfor blir nybrottsarbeid. De vil forske på flere tusen lærerstudiesøkere som deles inn i tilfeldige grupper. Noen grupper får ulike typer dulter, mens en gruppe ikke får noen form for dulting. Så vil de se om noen av dultene gjør at flere møter opp til studiestart, og på et senere tidspunkt om de faktisk fullfører studiet.

– Hvis vi kan få en viss effekt av noen av dultene, kan det gi en stor gevinst i antall lærerstudenter. Dette er tiltak som heller ikke er spesielt kostbare å implementere, så hvis det gir bedring, vil det være veldig interessant, sier Bjorvatn.

Seks lærerutdanningsinstitusjoner har meldt sin interesse for å være med i forskningsprosjektet. Det er Høgskolen Stord Haugesund, Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Universitetet i Nordland, Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Dultingen gjennomføres før studiestart til høsten, og resultatene skal måles gjennom to år.