Ny rapport: – Skolene utnytter de ansatte for dårlig

Arbeidsforskningsinstituttet står bak rapporten «Hva lærerne ikke kan!», som offentliggjøres i dag. Det er sluttrapporten i forskningsprosjektet «Et lag rundt læreren», som er finansiert av Utdanningsdirektoratet.

I den siste delen av prosjektet skulle forskerne komme opp med modeller for mer samarbeid mellom yrkesgrupper i skolen. En av hovedmålsettingene er å frigjøre lærernes tid til undervisning og klasseledelse. Det skal skje gjennom å trekke inn andre yrkesgrupper som kan ivareta noen av oppgavene lærerne har i dag, blant annet når det gjelder konfliktløsing, ro og orden.

Forskerne mener det på flere skoler allerede kan være nok ansatte for å få dette til.

4,5 elever per voksen

For å utvikle modellene har forskerne gjennomført forsøk i fem skoler for å se hvordan ting fungerer i praksis. I rapporten skriver forskerne at «det synes å eksistere et misforhold mellom de ressursene som faktisk er tilgjengelig og kommunenes og skolenes evne til å ta dem i bruk». De viser til at det er store variasjoner mellom skolene, men at det på enkelte av skolene er kun 4,5 elever per voksen.

Derfor mener de at utfordringene ikke primært er knyttet til mangel på ansatte, men til «manglende utnyttelse av disse ressursene».

– At man ikke får utnyttet alle ressursene som er tilgjengelige, er gjengs på alle arbeidsplasser. Det krever utviklingsarbeid over tid, noe de fleste skoler og andre arbeidsplasser sliter med. Det er en god del uforløst kompetanse i skolen. Det er derfor ikke bare snakk om å øke ressurser, det er også snakk om å forløse kompetanse, sier Øyvind Pålshaugen, en av forskerne som står bak rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet.

– Er det lederne som har ansvaret for å få dette til?

– Det går ikke uten at ledelsen engasjerer seg, men det går heller ikke uten at ledelsen engasjerer de ansatte. Det må være bred deltakelse i utviklingsarbeidet, sier Pålshaugen.

Fem modeller for å avlaste lærerne

Rapporten foreslår fem modeller som kan testes ut:

1. PP-tjenesten nærmere klasserommet. Innebærer å redusere bruken av enkeltvedtak. PPT skal få kompetansepåfyll og verktøy for å utvikle en ny rolle på skolene, hvor de kan jobbe mer forebyggende og mer lærer-, klasseroms- og skolenært. Det skal utvikles ny praksis for bruk av PPT i dialog med den enkelte skole.
2. Bedre utnyttelse av lærerassistentene. Det skal utpekes en ansvarlig koordinator for lærerassistentene på skolen. Det skal bli laget opplærings- og veiledningsopplegg for assistentene. Skolene skal utvikle en ny bruk av assistentene i samarbeid med lærerne, trinnteamet og andre relevante aktører ved skolen. Ett av målene er at det skal frigjøre tid til undervisning og klasseledelse for lærerne.
3. Økt rekruttering av sosialfaglig personale. Gi økonomisk tilskudd til kommunene for å øke rekrutteringen av sosialfaglig personale, det vil si personale med barneverns-, sosionom- eller vernepleierutdanning. Et av målene er at lærerne får avlastning/hjelp i klassesituasjonen.
4. Flere helsesøstre. Øke helsesøsterressursen i skolene slik at de i enda større grad skal kunne jobbe helsefremmende og forebyggende. Det er et mål at helsesøster bedre skal kunne bistå lærerne med problemer knyttet til blant annet mobbing og elever med psykiske lidelser.
5. Lære lederne å bygge lag rundt læreren. Et opplæringsprogram som gir lederne praktisk opplæring i hvordan de kan bygge lag rundt lærerne.

Erfaring fra fem skoler

– Modellene som skal testes må være utviklet i samarbeid med folk i praksis i skolene, slik at de blir så realistiske som mulig. Det kan ikke være skrivebordmodeller, sier Pålshaugen. 

– Hvilke yrkesgrupper kan i størst grad avlaste lærerne?

– Alle de som er nevnt kan være med på det. Det er ikke noen grupper som peker seg ut som opplagt mye bedre enn andre. Det kommer an på situasjonen fra skole til skole, sier Pålshaugen. 

– Revolusjonerer ikke skolen

– Hvor stort er potensialet for å avlaste lærerne?

– Som med alt utviklingsarbeid kan marginene for å bli bedre være større og mindre i de enkelte tilfellene, men det er alltid en god margin.

– Så dere har tro på at disse modellene kan virke positivt i skolene?

– Ja, det har vi. Men man revolusjonerer heller ikke skolesystemet med dette. Det framgår av våre anbefalinger at måten implementeringen foregår på, er minst like viktig som den enkelte modellen i seg selv, sier Pålshaugen.

15 millioner i året

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl, sier de vil prøve ut ulike modeller.

– Vi må ha bedre kunnskap om hva som virker og ikke virker, og dette er det første nasjonale systematiske FoU-arbeid om bruk av ulike yrkesgrupper på skolen og i klasserommene. Basert på de rapportene som foreligger kan forskerne konkretisere og videreutvikle noen eller alle modellene, og forske på effekten av disse ved et utvalg skoler. Det vil bli et tett samarbeid mellom skoler og forskere, sier Jordahl.

– Har dere regnet på kostnadene ved å teste de forskjellige modellene?

– Prosjektet skal gå over tre til fire år, og vi tar sikte på å bruke 15 millioner kroner årlig. Vi kommer til å gå i dialog med forskere om hvordan vi innenfor denne rammen kan få til en god utprøving som vi kan bygge videre på, sier Jordahl.

Utdanning har sendt spørsmål til Utdanningsforbundet, men ingen der har hatt anledning til å kommentere saken.

Her finner du hele rapporten.

Merknad: Denne artikkelen ble endret 06.11.2015 for å tydeliggjøre at eksempelet med 4,5 elever er hentet fra de fem pilotskolene, men at det er store variasjoner mellom skolene. Bruken av "mange skoler" er også blitt endret til "flere skoler", ettersom forskerne ikke oppgir noe tall på hvor mange skoler som har tilsvarende voksentetthet.