Flyktninger får rett og plikt til opplæring
Kommunene får fra 1. september plikt til å tilby flyktninger et opplæringstilbud, mens flyktningene må delta aktivt for å motta økonomisk støtte. Den såkalte introduksjonsloven i omfatter flyktninger mellom 18 og 55 år.
- Introduksjonslover betyr at flyktningers første møte med Norge ikke lenger er sosialkontoret, sier fungerende direktør i Utlendingsdirektoratet, Manuela Ramin-Osmundsen.
Integreringsloven er den første loven som regulerer integreringsarbeidet i Norge. Programmet omfatter opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder for arbeidslivet. Hensikten er å sikre nyankomne innvandrere med flyktningbakgrunn raskest mulig skal bli økonomisk uavhengige og aktive deltagere i det norsk samfunn.
Ordningen har vært frivillig ett år, men blir nå obligatorisk. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for å følge opp at kommunene gjør jobben de er pålagt.
Erfaringer fra kommuner som har prøvd ut ordningen er positive: Flere flyktninger er kommet i jobb og skole, er bedre integrert og føler større tilknytning til kommune enn tidligere.
Erstatter sosialhjelp
Med introduksjonsprogrammet følger en introduksjonsstønad på nær 236.000 kroner i året fordelt på to år. Stønaden erstatter den tidligere sosialhjelpen. For flyktninger er introduksjonsprogrammet som å være i jobb. Utbetalingen skal følge arbeidslivets regler for fravær og permisjon. Uteblir deltageren fra programmet uten gyldig fravær, blir det trekk i stønaden.
Loven gir kommunene hovedansvar for å tilrettelegge for introduksjonsprogram. Den individuelle planen skal utarbeides med utgangspunkt i den enkeltes kompetanse, behov og ønsker for framtida.
Den nye loven pålegger et tettere samarbeid mellom alle offentlige etater som jobber med flyktninger, deriblant Aetat, som skal være en sentral samarbeidspartner.
I et likestillingsperspektiv er de viktig at kvinner deltar i introduksjonsprogrammet på lik linje med menn. Det innebærer økonomisk gevinst for familien at både ektemann og kone deltar.
