Elise Håkull Klungtveit, leder for Pedagogstudentene, er ganske fornøyd med de nye opptakskravene til lærerutdanningen, men bare ganske.

Pedagogstudentene jubler for at firerkravet til lærerutdanningen skrotes, men liker dårlig de nye fagkravene

Pedagogstudentene, Utdanningsforbundets studentorganisasjon, ønsker en litt annen løsning på opptakskravene til lærerutdanningen enn de regjeringen har bestemt.

Publisert Sist oppdatert

– Det er helt fantastisk at de har lyttet til oss og går inn for en løsning med 40 skolepoeng. Men at det opprettholdes fagspesifikke krav er vi veldig kritiske til. Har du 40 skolepoeng er du høyt kvalifisert og bør komme inn på en lærerutdanning, sier Elise Håkull Klungtveit, leder for Pedagogstudentene, Utdanningsforbundets studentorganisasjon.

De har lenge stått på barrikadene for å få skrote kravet om fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen.

Torsdag kom nyheten om at regjeringen gjør nettopp det.

Fra våren av trenger ikke de som vil bli lærer lenger å ha 4 i matte. I stedet må de ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matte og norsk. For de som ikke har høy nok poengsum, opprettholdes dagens ordning med firerkrav i matte.

Et stort skritt i riktig retning, mener Klungtveit.

– Men vi er ikke helt i mål.

Les også: Lærermangelen vil øke selv om firerkravet fjernes

Snittkompetanse

– Vi håper dette med fagspesifikke krav kun vil gjelde i en overgangsperiode og at man vil gå over til en løsning der inntakskravet kun er 40 skolepoeng, sier hun.

– Men en rimelig god norskkarakter, vil ikke det være være en forutsetning for å kunne undervise i alle fag?

– 40 skolepoeng er et høyt snitt. Dersom du har oppnådd det vil du uansett ha store styrker som kan brukes i læreryrket. Det er den generelle snittkompetansen din som skal gjøre deg kvalifisert og så velger vi å ha tillit til at studentene vil velge fag der de vet de kan bli gode lærere.

Håkull håper de vil se effekten av nye opptaksregler allerede til våren når studentene skal søke seg til høyere utdanning.

– Jeg håper alle de som har ønsket å ta en lærerutdanning, men som ikke er kommet inn på grunn av firerkravet, nå vil søke seg til yrket, sier hun.

Flere ting på ønskelista

Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på å skrote firerkravet. Da regjeringskameratene la frem Hurdalsplattformen var dette punktet med. I tillegg har de lovt å reversere det såkalte avskiltingsvedtaket fra 2014.
Denne uken ble det også klart at kunnskapsminister Tonje Brenna stopper alle godkjennelser av nye privatskoler.

Pedagogstudentene har flere ting de håper regjeringen vil gjøre noe med:

– Først og fremst håper vi på mer penger til lærerutdanningene. Det er egentlig det viktigste regjeringen kan gjøre for å sikre at flere gjennomfører utdanningen og er kvalifisert for yrket. Og dessuten mener vi det er på høy tid at retten til veiledning av nyutdanna lærere lovfestes.

Les også: – Grunnskolelærerutdanningen må finansieres full ut

Les også: Underfinansiert lærerutdanning ødelegger reformens intensjoner

Powered by Labrador CMS