Leder og nestleder i Pedagogstudentene, Elise Håkull Klungtveit og Iril Myrvang Gjørv.
Leder og nestleder i Pedagogstudentene, Elise Håkull Klungtveit og Iril Myrvang Gjørv.

Jubler for at firerkravet i matte står for fall

Med ny regjering ryker sannsynligvis firerkravet i matematikk for opptak til lærerutdanningen. Det får Pedagogstudentene til å juble.

Publisert

I 2016 innførte regjeringen et krav om at søkere til lærerutdanningen måtte ha karakter 4 eller bedre i matematikk fra videregående for å komme inn.

Søkere må også ha karakter 3 eller bedre i norsk, men det er firerkravet i matte som har vakt mye debatt de siste årene.

Mens kritikere har vist til hvordan elever med høyt karaktersnitt fra videregående ikke kommer inn på lærerstudiet grunnet firerkravet, har tilhengerne vist til at forskning tyder på at flere fullfører lærerstudiet etter at firerkravet ble innført.

Les også: UDF-lederen med klare forventninger til ny regjering

Håper det fjernes i 2022

Nå blir det regjeringsskifte, og alle de tre sannsynlige regjeringspartiene – Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – har lovet å skrote firerkravet.

– Vi har store forventninger til at et regjeringsskifte får konsekvenser for matte-fireren, det er veldig viktig for oss, sier leder i Pedagogstudentene, Elise Håkull Klungtveit.

De har vært imot firerkravet og har forhåpninger om at det kan være en saga blott allerede ved opptaket til lærerutdanningene neste år.

– Vi vil at det skal skje så fort som mulig fordi firerkravet i matematikk har store konsekvenser for veldig mange med høy kompetanse, men som ikke kommer inn på lærerutdanning på grunn av et krav i ett enkelt fag, sier Klungtveit.

Vil ha 40 skolepoeng

Hun peker på at de ønsker strenge opptakskrav, men at de vil fjerne alle opptakskrav knyttet til enkeltfag.

– Vi mener man heller bør ha et generelt krav om 40 skolepoeng, og vi har tro på at det nå, med en ny regjering, vil bli en slik løsning fordi det er den klokeste løsningen.

Klungtveit håper også en ny regjering vil ta mer tak i veiledningsordningen for nyutdannede lærere.

– Vi vet at det virker, men vi vet også at mange som skulle ha fått slik veiledning, ikke får. Derfor ønsker vi at dette forskriftsfestes, noe vi har tro på at nå blir gjennomført. Så har vi også forventninger til finansieringen av lærerutdanningene, at de får gode rammer til å være profesjonsnære, og at masterutdanningene blir ivaretatt. Men da må det bevilges mer penger enn det som er tilfellet nå, avslutter Klungtveit.