– Skal vi ta vare på kulturhistorien, trenger vi spesialkunnskap
En kjele står på komfyren og putrer, og det dyprøde innholdet minner om blod. Fagskolestudentene lærer å lage sin egen komposisjonsmaling, med rugmel som en av ingrediensene.
– Mange av våre fredede eller verneverdige bygninger har et skrikende behov for vedlikehold, men det gjøres mye feil. Når vi skal ta vare på kulturhistorien, må vi velge de rette løsningene. Dette gjelder enten det er snakk om stavkirker eller nyere hus, sier Håvar Aabol, lærer i bygningsvern ved Fagskolen Innlandet.
Fagskolen tilbyr en egen halvårsenhet i bygningsvern, og det er femte kullet som er i gang. Studiet er fordelt på ett år og gir 30 studiepoeng. Riksantikvaren er inne som støttespiller for å sikre flere fagfolk til de viktige oppgavene.
Denne helgen er fagskolestudentene samlet hos Valdresmusea på Fagernes. Temaet er overflatebehandling.
– Reiser du til fargehandelen for å kjøpe maling, blir det feil. Det trengs spesialkunnskap, sier Håvar Aabol.
På oppdagelsesferd
Aabol har halv stilling som lærer, og i tillegg driver han sitt eget firma. Interessen for faget våknet tidlig.
– Jeg vokste opp på en gård i Skrautvål med gamle bygninger, og rett ved lå kirka fra 1750. På nyttårsaften var jeg med far da han ringe med klokkene, og det var spennende å gå rundt der oppe med lommelykt, forteller han.
Han var bare fem–seks år gammel da han var på de første oppdagelsesturene til gamle-kirka i barndomsbygda i Nord-Aurdal kommune i Oppland.
– En del bygningsdeler var eldre enn selve kirka, sier han.
Faglæreren mener god håndverkskvalitet aldri går av moten, og at den kan tas med videre inn i nye bygg også. Dette gjelder ikke minst når vi snakker miljø. Isolasjon av trefiber for eksempel gir mer CO₂ enn det slipper ut.
Setter farge på helga
Knut Øystein Bakken er med som fagmann denne helga. Han er tredje generasjons malemester, har vasset rundt i malingsspann så lenge han kan huske, og det er tradisjonsmaling som er hans spesialitet. Nå samler han de 24 fagskolestudentene rundt seg. De har arbeidsantrekket på, og det røper at det er flere tømrere her enn de som svinger penselen til daglig.
– Dere vil få oppskrifter, råd og veiledning både når det gjelder linoljemaling og komposisjonsmaling, sier Bakken.
Flokken beveger seg fra hus til hus. Bakken skraper litt under gesimsen på den lille, grågrønne bensinbua, og gir studentene i oppdrag i finne ut hva som har vært originalfargen.
Så er det en gjennomgang av grunnarbeidet studentene må gjøre på de ulike bygningene, før de deles inn i grupper og kan sette i gang. Piassavakoster rafser over slitt treverk så støvskyen står, og en rask runde viser at mange av husene er malt mye grundigere på forsiden enn bak. Også i Valdres har det vært «Holleywood-fasader» ut mot publikum.
Intensivt
– Overflatebehandling er helt nytt for meg, for det driver jeg ikke med til daglig, sier Knut Gunnar Melby.
Han er tømrer og jobber til daglig på Glomdalsmuseet i Elverum. Nå står han på en gardintrapp og skraper forsiktig i malingen på bensinbua. Der er det ikke mange lag, men det ser ut til å være noe hvitt under.
– Jeg begynte på fagskolen for å lære mer om hvordan vi kan ta vare på gamle bygninger på rett måte. Det er dessverre altfor mange som er forsømt. Vi har vært både på Røros, i Telemark og hatt ei murerhelg i Oslo, så det er variert, sier Melby.
Studiene krever sitt med 11 samlinger, skypemøter, lekser og oppgaver.
– Men det skal til for å lære noe, og du blir kjent med så mange flinke folk, sier Knut Gunnar Melby, som nå tar grep om malerfaget.
Gamle murerteknikker
På kjøkkenet står en gruppe og veksler på å røre i en kjele. Det ser ut som de er i ferd med å koke blod, men det røde som putrer, er maling. I oppskriften står rugmel, vann, fargepigment og litt linolje, og snart skal resultatet testes.
Ute svinger Anders Lyche Oppegaard kosten over den slitte treveggen, så støvskyen står. Det gjøres klar for maling.
– Jeg er utdannet trebåtbygger i bunnen, men jobber nå som tradisjonsmurer, der jeg bruker gamle murerteknikker. For å lære mer begynte jeg på fagskolen, og vi har vært gjennom mye mer enn jeg så for meg. Dette er positivt.
– Er det noe du kunne lite om?
– Vinduer og dører. Dette er et helt nytt område, sier mureren fra Tvedestrand.
Historien viser at fagskoleutdanningen kommer til nytte på flere måter. Også den økonomiske.
– Vi hadde med en blikkenslager som i ettertid tredoblet omsetningen sin. Ikke fordi han gjorde alt på en annen måte, men fordi han hadde lært teorien og kunne fortelle noe om bygningene. Han kunne også lage ei takrenne og gjenta historien. Vi skal gjøre dette, når det er noe godt å gjenta, sier fagskolelærer Håvar Aabol.
