Kahoot-gründeren:
– Jeg har superkraften dysleksi

Blikket er klart og direkte. Han slentrer rundt på scenen og gestikulerer en del når han snakker. Han har satt sammen bilder fra Instagram-kontoen sin rett før han gikk på scenen. I tillegg har han laget en spørrelek på appen han selv har vært med på å utvikle. Ingen tekst er forberedt.

– Jeg pleide å være den irriterende fyren som snakket og svarte på alt mulig. Det var jo det jeg var best til. Finn ut hva som er unikt med den enkelte, og la dem bruke det.

Salen er med, humor iblandet en dose alvor er oppskriften.

– Det gir like mye tilbake til meg selv. Jeg vil at alle skal være med, avslører han etterpå.

Eget verb

Å ha dysleksi var ikke noe han var åpen om, men en dag han satt i et planleggingsmøte i et firma i London der han hadde oppnådd suksess, måtte han si fra.

– De gjorde narr av at den verdenskjente forretningsmannen Richard Branson var dyslektiker og at han dro frem det som en fordel og en av grunnene til suksessen hans. Da sa jeg: – Jeg har dysleksi, jeg også.

Veien frem dit han er i dag, har handlet om flere runder med prøving og feiling. Han har jobbet i flere nasjonale og internasjonale firmaer før han deltok i teamet som utviklet appen Kahoot i 2013 (en gratis spillbasert læringsplattform, red.anm.).

– Nå er «kahooting» blitt et verb på engelsk, ifølge New York Times. Er det moro å være en dyslektiker som har bidratt til et engelsk verb?

Johan Brand sprekker opp i ett stort smil: – Dritkult!

Høy lesehastighet

Han leser fort og godt, har bra grammatikk og godt ordforråd, men har en del skrivefeil.

– Det var nok derfor det gikk så mange år før de avdekket at jeg hadde dysleksi. Jeg slet med å skrive og ble blant annet sendt på skjønnskriftkurs. Det var til tider frustrerende å ikke få ut alt det jeg kunne. Heldigvis hadde jeg flinke lærere og kom fra en familie som støttet meg.

Gründeren har sterk tro på at skolen og samfunnet må se hele mennesket, skal en lære og utvikle seg. Dysleksien som Johan har, betegnes «stealth dyslexia». Den har ikke et norsk navn, men man kan kalle det skjult dysleksi.

– Jeg kan for eksempel sitte i et fly, passere en by og lagre «kartet» i hodet mitt for så å ta meg frem fra A til Å. Når jeg ser et regneark, «skanner» jeg inn hele arket og kan peke på det og det punktet jeg lurer på, sier Johan Brand.

– Hodet mitt fungerer annerledes enn mange andres, fordi jeg har dysleksi. Fra å synes at dette var noe flaut, er jeg i dag stolt av det. Jeg synes jo det er litt dumt at det betegnes som en diagnose. For dem som er hardere rammet enn meg, er det viktig at de får den hjelpen de trenger på skolen, og da trenger man et navn på det.

Dyskalkuli

Oppvokst på Bygdøy i Oslo, beste vestkant, hadde Johan langt flere muligheter enn mange andre.

– Det er både òg. I det miljøet forventes det jo at man lykkes, men jeg var heldig med lærere, venner og familie. Når det er sagt, er det nok en del med samme evner som meg som sitter i fengsel fordi de ikke vokste opp i et like heldig miljø.

I løpet av videregående skole valgte Johan Brand å ta ett år som utvekslingsstudent i USA.

– Det året skjønte jeg at norsk skole var bra og at det var lurt å ta utdannelse. Jeg kunne ikke være best i alt. Var det noe jeg ikke forsto, gadd jeg ikke legge ned så mye innsats. For meg var det helt ok å få en ståkarakter i tysk. I matematikk derimot har jeg toppkarakterer, til tross for at jeg også har dyskalkuli.

– Hvordan klarte du å få så gode resultater i matematikk med dyskalkuli?

– Jeg kan ikke skrive av. Hvis jeg skulle skrive tall fra matematikkboka over på ark, skrev jeg ofte ned feil tall. Jeg regnet alt riktig, ut fra de tallene jeg regnet med, men tallene jeg regnet med, var jo ikke alltid riktige. Slik fikk jeg vist at jeg behersket matematikk.

Bevisste valg

Siden Johan har gjort suksess, er det lettere for ham å snakke om sine utfordringer med tall og bokstaver.

– Alle har vi noe. Man må finne styrken i sine skavanker og gjøre aktive valg.

Mye og mangt opptar Johan. Han velger bevisst hvilke farger han kler seg i, og han er opptatt av kunst, arkitektur og miljøet rundt seg.

– Vi lever så stereotypt. Det har så mye å si for mennesker hvordan det er rundt dem. Jeg har blant annet funnet ut hvilke farger som gir meg energi.

Leker seg til løsninger

– Jeg skal snart bli pappa for første gang. Det å kunne leke er så viktig. Lek er det beste språket, et følelsesspråk og et visuelt språk. Det skulle vært mye mer lek i skolen, sier Johan Brand, og fortsetter:

– Jeg utdannet meg til et yrke som ikke fantes da jeg vokste opp. Barn av i dag skal kanskje gjøre det samme. Skal de lykkes, må skolen inneholde mer entreprenørfag, som gir dem rom til å tenke annerledes. Stille spørsmål ved vedtatte sannheter.

Ivrig har gründeren svart på våre spørsmål, mens det stadig vekk har vært folk bortom og rost innlegget hans. Han stiller også opp på det meste fotografen foreslår. Når vi ber han klatre litt opp, vegrer han seg.

– Jeg har høyderespekt, sier han.

I yngre dager kastet han seg på ski utfor høye hoppbakker. Han hoppet gjerne ut i ting og trykket gjerne inn knapper han så, for å se hva som da skjedde.

– Jeg tenker meg litt mer om i dag, men prøver fortsatt å være nysgjerrig og nyskapende. Målet mitt er å være en overskuddsperson for samfunnet, slik at jeg som gammel kan være stolt av det jeg har utrettet, sier Johan Brand.

– Hva blir det neste?

– Noe blir det, men hva, vet jeg ikke ennå. Jeg er en skaper.