Ingen spesifikke retningslinjer når terroren rammer på skoletur
Skoler som sender elever på utenlandstur i regi av skolen, har akkurat samme ansvar dersom et terrorangrep skjer der, som om det hadde skjedd i Norge.
Utdanningsdirektoratet opplyser til Yrke at det er beredskapsplanleggingen utarbeidet i samarbeid med Politidirektoratet som forteller lærere og rektorer hvilket ansvar de har dersom en klasse eller gruppe elever er på tur et sted som blir rammet av terror.
Det er de samme beredskapskravene som stilles for eksempel i forbindelse med skoleskytinger eller andre alvorlige hendelser hjemme på skolen.
– Den er et hjelpemiddel for kommuner, barnehager, skoler, fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner som behøver å lage eller forbedre sine beredskapsplaner og sørge for at planene omfatter alvorlige hendelser, sier sikkerhetsansvarlig Norun Eide i Utdanningsdirektoratet.
Behov for rutiner
Veiledningen, som ligger ute på Utdanningsdirektoratets sider, er overordnet, men har lenker, tips og annen informasjon som gir praktiske råd i beredskapsarbeidet. For skolene er det forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler fra 1995 som viser hvilke krav som stilles til skolene.
Forskriftens paragraf 14 oppsummerer kravene slik: ”Virksomheter skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever.”
Direktoratet presiserer at denne veiledningen og forskriften er generell nettopp for at den ikke skal bli utdatert, men inkludere potensielle alvorlige hendelser også i framtiden.
– Hensikten er å informere om ansvaret som skoleeier, skoleleder og nødetater har ved alvorlige hendelser, og gi kunnskap til skolene om hva ansvaret for forebygging og beredskapsarbeidet innebærer. Den viser også ansvar for å kartlegge egne risikosituasjoner der ansatte, barn elever og studenter kan eksponeres for fare, og gjennomgå og analysere funn fra kartlegginger og vurdere behov for sikkerhetstiltak, sier Eide.
Verken veiledningen eller forskriften tar spesifikt for seg utenlandsturer eller potensielle terrorangrep. Men det slås fast at ansvaret den beskriver, ikke begrenser seg til skolebygningen.
Identifiser farene
I forskriften vises det til at DAGROS, utviklet og utgitt i et samarbeid mellom Klepp kommune i Rogaland, Sosial- og helsedirektoratet ved Sekretariatet for Trygge lokalsamfunn og Direktoratet for sivilt beredskap, er et nyttig skjema å bruke ved planleggingen av en tur eller utflukt der det kan være behov for sikkerhetsvurderinger.
DAGROS er et skjema som fylles ut der man må identifisere hva man er redd for at skal skje, hva man kan gjøre for å hindre at det skjer og til slutt hva man kan gjøre for å redusere konsekvensene dersom det likevel skjer. Det oppfordres også til grundig evaluering i etterkant.
Utdanningsdirektoratet viser også til et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet, der det presiseres at helsevernforskriften omfatter en “plikt for barnehage- og skoleeier ved leder av virksomheten til å vurdere risiko for alvorlige tilsiktede hendelser, og planlegge beredskap ved virksomheten i henhold til risikobildet”.
