Madeleine Dalsgård og Julie Schlichting har landgangsvakt og holder kontroll med hvem som går på og av skipet. Foto: Kari Kløvstad
Madeleine Dalsgård og Julie Schlichting har landgangsvakt og holder kontroll med hvem som går på og av skipet. Foto: Kari Kløvstad

Her går de om bord i videregående skole

Julie (16) og Madeleine (20) står rette i ryggen, i sine marineblå uniformsgensere, og følger med på trafikken på kaia i København. De to elevene er på tokt med skoleskipet Ms. Sjøkurs, og nå har de landgangsvakt.

 Noen ville gått rett i dørken hvis de måtte møte til oppstilling klokken 07.15 om morgenen og første oppgaven er å gjøre rent i messene og salongene. På Ms. Sjøkurs er dette en selvfølge.

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 3/2017

Det finnes to skoleskip i Norge der videregåendeelever kan ta maritim utdanning. Det ene er Ms. Sjøkurs i Kristiansand. Det andre er Gann i Stavanger.

– Her lærer du om skip på skip, sier Jarl Erik Hageland, som er rektor ved Sørlandet maritime videregående skole.

Det er 60 elever på skoleskipet. Av disse går 45 på Vg1 og Vg2 maritime fag, mens 15 går teknikk og industriell produksjon (TIP), som er ettårig.

Skoleskipets stiftelse feirer 100-årsjubileum neste år, og i dag er det 22 ansatte og full internatdrift. Noen flere fagfolk er leid inn når de legger ut på tokt.

Når Yrke kommer om bord, ligger skoleskipet ved kai i København. Det har vært på tokt til Nord-Tyskland, og nå gjenstår siste etappe hjem til Kristiansand. De unge bor på enmannslugar hele året og har hverdagslivet om bord. Når skipet ligger ved land, har de klasserom rett utenfor på kaia.

 

Landlov

Denne lørdagen har flertallet fått landlov for å more seg på Tivoli i København, men noen må tilbake på vakt. To av dem er nummer 12 og nummer 42, som de tituleres som på skolen

– Jeg kommer fra sjømannsfamilie, men hadde sjøskrekk. Dette har jeg fått kurert nå, og grunnen til at jeg valgte denne utdanningen var at jeg ville ut å reise, sier Julie Schlichting (16) fra Kristiansand. Hun har denne kvelden landgangsvakt sammen med Madeleine Dalsgård (20) fra Tysnes i Hordaland.

– Pappa jobber offshore, og hele familien er enten på plattform eller båt. Jeg har jobbet i kiosken på ferga hjemme, og målet mitt er å klatre så høyt jeg kan i sjømannssystemet, sier nummer 42, eller Madeleine om du vil.

 

Slipper ikke unna

Sjømannsyrket skal læres fra bunnen, og selv om mye av navigeringen er forenklet i dag, nytter det ikke å slippe unna.

– Nintendo-generasjonen må vite hva som er bak knappene, sier Per Øhman. Den pensjonerte losen er en av forsterkningene som er leid inn når skoleskipet er ute på tokt.

Elevene på Ms. Sjøkurs kommer fra hele landet, og skal du få en plass på maritime fag Vg2, må du ha minst 4 i snittkarakter.

– Mange av elevene kommer fra ungdomsskolen til internatet på skipet, og vi får et nært forhold til dem. De skal behandles med respekt, men det er ikke mye dikedarier, og de får kjeft når de skal ha det, sier rektor Jarl Erik Hageland, som tidligere har seilt som maskinsjef.

Jobbsituasjonen til sjøs har ikke vært den beste de siste årene, men alle elevene fra Ms. Sjøkurs har fått lærlingplass.

– Det er heller ikke en eneste elev som har droppet ut hos oss de siste fem årene. Du blir sett av trygge, gode voksne og lærer å ta ansvar, sier rektoren.

Sosialisering er et viktig stikkord. Dette skjer når elevene bor vegg i vegg på små lugarer og spiser alle måltidene sammen. Når skipet ligger i land, må de også gå brannvakt om natten, og likevel komme på skolen i rett tid morgenen etter.

– De må forstå at det er viktig å ta vare på hverandre, sier rektor Jarl Erik Hageland.