Lærer Stein Thoresen (t.v) og Halvard Bagøien holder kontakten, over 20 år etter at Bagøien var ferdig som elev på Grefsen barneskole. Bagøien spurte Thoresen om han kunne male et maleri til ham. Thoresen var selskreven gjest på vernissasjen i Bagøiens leilighet. Foto: Hans Skjong

Halvard og læreren holder kontakten selv 20 år etter at skolen var ferdig

Læreren og eleven holder kontakten over 20 år etter at eleven var ferdig på skolen. – Slikt kan skje i dagens skole, men elever har ofte langt flere lærere å forholde seg til enn før, sier forsker.

Publisert

– Stein har formet meg som menneske, konstaterer Halvard Bagøien.

Denne reportasjen leser du også i Utdanning nr. 8/2018

Utdanning møter 33-åringen og hans tidligere lærer Stein Thoresen i førstnevntes leilighet i fasjonable Bjørvika i Oslo.

Bagøien hadde Thoresen som klasseforstander på Grefsen barneskole i årene 1991–1997. Over 20 år senere har de fortsatt holdt kontakten, men ikke bare det: Thoresen, som har vært pensjonist siden 2011, har malt et nesten to ganger to meter stort maleri til Bagøien, som har bildet hjemme på veggen i leiligheten.

 

Kunstnertype

Thoresen, som har vist fram kunsten sin på flere utstillinger, fikk en telefon fra Bagøien i 2008. Bagøien lurte på om ikke hans tidligere lærer kunne tenke seg å male et bilde til ham.

– Jeg sa vel bare at jeg kanskje ikke var så glad i blåtoner. Men at det ellers var fritt fram, sier Bagøien.

Noen måneder senere var maleriet klart, og det var tid for vernissasje i leiligheten til Bagøien. Thoresen var selvsagt blant gjestene.

– Hva gjør at en lærer og en elev holder så god kontakt over så mange år?

– Stein skapte en enorm trygghet i klassen. Vi ble oppmuntret til å være kreative og uttrykke oss selv. Han inkluderte oss også i sitt liv, sier Bagøien, og legger til at hele klassen ble svært godt sammensveiset.

 

Klassestørrelse og mål

Thoresen tror noen strukturelle forhold lå til rette for at klassen kom så godt overens, og at han fikk så god kontakt med Halvard og de andre elevene.

– Klassestørrelsen hadde nok noe å si. Noen elever kom til, og andre gikk, men det var stort sett rundt 18–19 elever i klassen, sier Thoresen.

Han tror også fraværet av like mange mål og tester som det er i dagens skole, gjorde det lettere å legge opp undervisningen kreativt.

– Jeg falt nok ikke inn i en tradisjonell lærerrolle. Det er noe av det som har vært det fineste med læreryrket. Ofte lurer jeg på hvor det blir av barnet i skolen i dag. På barnetrinnet mener jeg barn må få lov til å være barn, sier Thoresen.

 

Kunne skjedd i dag også

Bagøien forteller om klassegjenforeninger hvor Thoresen var en selvskreven gjest, om hans gjeste-opptreden på russebussen. Det virker rett og slett som både lærer og den tidligere eleven betyr mye for hverandre.

– Kan en slik kontakt mellom lærer og elev oppstå i dagens skole, hvor lærere forteller om svært hektiske arbeidsdager, høye krav til innrapportering og kravstore foreldre?

– Ja, sier førsteamanuensis Cecilie Dalland.

Men hun tror flere forhold kan være med på å gjøre det litt vanskeligere å oppnå en slik relasjon.

– I dag har mange elever opp til fire, fem lærere på en dag. Sønnen min, som går i sjetteklasse, kan ha så mye som ni lærere i løpet av skoledagen. Lærere sto nok friere før til å legge opp undervisningen og sjonglere litt, og få tid til å skape gode relasjoner, uten at de for eksempel hadde en engelsklærer som sto og ventet utenfor døren, sier Dalland.

Hun forsker ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Oslo Met – storbyuniversitetet.

– Jeg tror det er enklere å skape en god relasjon når man sees oftere, sier hun.

 

«På barnetrinnet må barn få lov til å være barn.»
Stein Thoresen

 

Annerledes på landet

Dalland sier at selv om det var «mål og rammer» i skolen på 1990-tallet, er det blitt et større søkelys på fagene i dagens skole.

– Det kan gå på bekostning av relasjonsbygging, sier Dalland.

Hun var selv grunnskolelærer på 5.-7.-trinn på 1990-tallet og opplevde å få elever hjem på besøk på døren etter skoletid.

– Det kunne være litt vanskelig å håndtere. Jeg ble også invitert hjem på rødvin til foreldre. Det takket jeg nei til, sier hun.

Hun tror også det å skape nære relasjoner til elever kan være annerledes på små steder, enn i byene.

– På slike steder er det kanskje bare én skole. Du kjenner kanskje også foreldrene privat, sier Dalland.

Hun ser ikke noe negativt ved å ha en god relasjon til en elev, men at lærere alltid må huske på at de er i en maktposisjon, og at det er læreren som er ansvarlig for vennskapsrelasjonen.

Hun mener relasjonen mellom Stein Thoresen og Halvard Bagøien høres ut som et svært hyggelig vennskap. Det er første gangen hun hører om en lærer som har malt et maleri til en elev.

– Det er vel som regel motsatt, sier hun.

 

Oppdatering siden sist

Tilbake i leiligheten i nesten hørbar avstand til sopranene og tenorene i operaen i Bjørvika. Stein Thoresen og Halvard Bagøien oppdaterer hverandre på siste nytt, og de mimrer litt om noen av klassekameratene til Bagøien.

Bagøien jobber i dag i finansbransjen. Generelt er bydelen Grefsen, der han vokste opp, et område med høy sosioøkonomisk status.

– Kan det ha vært lettere å skape en så god klasse-dynamikk med elever fra ressurssterke familier, som kanskje er «lettere å ha med å gjøre»?

– Slikt betyr mye. Miljøet rundt skolen var trygt og godt. Foreldrene var interesserte i skolen. Mange hadde høy utdanning, sier Thoresen.

Utdanning spør dem om de tror en slik relasjon kunne oppstått i dagens skole.

– Mitt inntrykk er at lærere i dag er slitne når de er ferdige på jobb. Jeg mener at jobbing med fag og det sosiale miljøet bør gå hånd i hånd. Det ene må ikke gå på bekostning av det andre, sier Thoresen.

 

Powered by Labrador CMS