Praktiske handlinger og etisk refleksjon burde hatt en mer sentral plass i utviklingen av unge mennesker, mener Morten Engh og Anne Tingelstad Wøien. Foto: Marianne Ruud
Praktiske handlinger og etisk refleksjon burde hatt en mer sentral plass i utviklingen av unge mennesker, mener Morten Engh og Anne Tingelstad Wøien. Foto: Marianne Ruud

Tingelstad Wøien: – Morten var en helt spesiell lærer

Begge brenner for estetiske fag i skolen. Han som lærer, hun som politiker.

Publisert

 

Dette er spalten Min favorittlærer fra Utdanning nr. 8/2016.

Hele utgaven leser du elektronisk her

 

Eleven:

Anne Tingelstad Wøien (50), stortingsrepresentant for Senterpartiet. Medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Utdannet allmennlærer. Har praktisert som lærer i grunnskolen.

 

Læreren:

Morten Engh (64), lærer i estetiske fag i videregående skole. Nå pensjonist.

Praktiske handlinger og etisk refleksjon burde hatt en mer sentral plass i utviklingen av unge mennesker, mener Morten Engh og Anne Tingelstad Wøien.

På toppen av en åsrygg rett utenfor Lillehammer sentrum bor Morten Engh, pensjonert lærer i estetiske fag. Fra sin blå villa med turkise dører og vinduskarmer har han praktfull utsikt over Mjøsa. Isen på innsjøen er på vei til å briste. Fjelltoppene er dekket av snø. Nordavinden suser i trærne utenfor.

Engh har litt nølende sagt ja til å møte igjen sin tidligere elev, stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien. Hun har tatt turen fra Gran på Hadeland, der hun vokste opp og fortsatt bor. Her praktiserte hun som lærer før hun ble politiker på heltid. Engh er glad for å bli valgt som favorittlærer, men lurer på om han har nok å bidra med til et intervju. Wøien lurer ikke på det. For året med Engh satte varige spor.

– Jeg har hatt mange dyktige lærere, men Morten var helt spesiell. En utrolig fin lærer. Han viste interesse for det vi holdt på med, var flink til å formidle sine kunnskaper om form og farge. Vi tegnet, malte, fotograferte, formet i leire, sydde. Vi rakk veldig mye det ene året, minnes Wøien.

– Du skal være glad i mennesker for å bli lærer. Du går på jobb for å få andre til å vokse, sier Morten Engh og tar et godt tak rundt skuldrene på sin tidligere elev.

Wøien kunne ikke vært mer enig.

– Jeg var ikke så god i tegning, men med Morten malte jeg på store flater med skikkelig husmaling.

De to møttes da Wøien kom til Nybu videregående skole på Lillehammer i 1985. Wøien hadde fullført allmennfag på Gran videregående skole og så tatt grunnkurs i tegning, form og farge.

– Dette var før Reform 94. Da var det vanskelig å komme inn på den studieretningen. Du måtte ha gode karakterer. Jeg husker at jeg gråt da det ble klart at jeg måtte ta artium først.

– Gjorde du det? sier Engh og føler seg beæret over at Wøien ønsket seg så sterkt til hans fagfelt.

 

Taket kollapset

Engh er oslogutt, oppvokst på østkanten. At han skulle fullføre artium på allmennfag og ta lærerutdanning, var ingen selvfølge. Engh slet med lese- og skrivevansker.

– Jeg har få gode minner fra barneskolen. Jeg ble mobbet, og lærerne betraktet meg nok som dum. Sånn var det den gangen. Først i andre klasse på videregående traff jeg en lærer som oppdaget mine lese- og skriveproblemer, forteller Engh.

Etter artium ble det møbelsnekkerutdanning og fagbrev. Engh begynte også på en utdanning som protesemaker. Men han brøt og tok i stedet toårig formingslærerutdanning på Notodden i Telemark. Deretter fikk han lærerjobb på Dokka videregående skole. Etter å ha blitt overtallig der, kom han til Nybu videregående.

Skolen het opprinnelig Gudbrandsdalens husflidsskole. I 1989 flyttet Nybu skole til Bryggerikvartalet i Lillehammer. Ti år senere ble de to videregående skolene Nybu og Nordre Ål slått sammen til Vargstad videregående.

– Husker du at taket på Nybu skole kollapset etter en vinter med mye snø, undrer Wøien.

– Ja, det skjedde i påskeferien. Flaks at det ikke var elever til stede, sier Engh.

 

Lærte teknikkene

Han dekker på bordet med selvlagde små tapasretter til lunsj. Hans tidligere elev storkoser seg. De snakker om felles kjente, mange av dem kunstnere, og om Wøiens mor. Marit Tingelstad var også lærer og stortingsrepresentant for Senterpartiet. Engh kjente henne godt. De var begge engasjerte i Norsk Faglærerlag.

– Jeg har læreryrket litt i blodet, sier Wøien.

Engh husker Wøien som solid og god til å gå inn i kreative prosesser.

– Du var med i elevrådet, sier Engh.

– Det har du rett i, kommer Wøien på.

Hun titter på all kunsten på veggene hos Engh. I trappa henger et skogbilde han har malt.

– Skog og erotikk, sier han og smiler lurt. Andre bilder er malt av gode kunstnervenner. Engh forteller litt om bildene og kunstnerne.

– Jeg gjorde det veldig godt i formingsfag på Sagene lærerskole. Det var takket være tiden hos deg, Morten. Du lærte meg teknikkene, sier Wøien. 

De to lærerne er enige om at de estetiske fagene nå blir stemoderlig behandlet i skolen.

– Da jeg fylte 60 år, møtte jeg veggen. Da hadde jeg vært avdelingsleder i 12 år. Det administrative ble problematisk, ikke undervisningen og elevene, sier Engh.

 

Problemelever blomstret

Praktiske og estiske ferdigheter er i ferd med å forsvinne i prestasjonssamfunnet, mener de to.

– Få av mine elever har endt som kunstnere. Men det å skape noe, merke at du får det til, det gjør noe med deg, gir deg selvtillit. Jeg husker best elevene som sleit litt. Det var når de blomstret jeg virkelig følte at jeg lyktes som lærer, sier Engh.

– Om en uke åpner Glasslåven, et nytt kunstsenter på Granavolden. Dronning Sonja kommer, sier Wøien, som sitter i styret. – Du må se hestene til Anna Widén, laget av funnet trevirke.

Engh vil gjerne det. Som pensjonist har han fått tid til det han liker best, være friluftsmann, fisker, jeger, fuglekikker, planteinteressert og hobbykunstner. De tre barnebarna bruker han også tid med.