Internett på eksamen ga mersmak

Internettbruk på eksamen gir ikke bedre karakterer, men både lærere og elever ved videregående skoler mener det likevel er nyttig.

Konsulentene som har evaluert forsøksordningen konkluderer med at man bør innføre eksamen med internett i ett eller flere fag på alle videregående skoler.

  • Forsøkene har vært gjennomført fire år på rad. I 2015 deltok 56 videregående skoler. 26 skoler har utgjort kontrollgruppen, hvor det ikke ble brukt internett på eksamen.
  • Forsøkene omfattet åtte fag: Kommunikasjon og kultur 2 og 3, internasjonal engelsk, medie- og informasjonskunnskap 2, politikk og menneskerettigheter, reiseliv og språk 2, rettslære 2, og samfunnsfaglig engelsk.
  • Fagene er ansett å være egnet for denne eksamensformen.
  • Forsøkene er evaluert av konsulentselskapet Rambøll på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
  • Forsøkene er nå avsluttet. Myndighetene skal bestemme om ordningen skal innføres nasjonalt i ett eller flere fag. (©NTB)

– I sum vurderes forsøket med tilgang til internett på eksamen gjennom fire år som vellykket, heter det i  rapporten , som er utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll for Utdanningsdirektoratet.

Elevene ved de 56 forsøksskolene siste skoleår, fikk ikke bedre karakterer enn elevene ved de 26 kontrollskolene. Likevel mener altså konsulentene bak rapporten at ordningen med fordel kan forsøkes over hele landet.

– Både elever og lærere ved forsøksskolene opplever at det er en relevant arbeidsform, sier konsulent Katja Smith Ødegaard til NTB.

Bevisst opplæring

Skolene som har deltatt i forsøket har i større grad tatt i bruk internett i undervisningen, ifølge rapporten, og lærerne syns det er en fordel med bedre samsvar mellom undervisning- og eksamenssituasjonen.

– De gir bevisst opplæring i hva som er god bruk av internett, sier Ødegaard.

Evalueringen tyder på at det er få ulemper med denne eksamensformen. Det er få indikasjoner på at det fører til økt fusk og plagiat, eller at faglig svake elever presterer dårligere.

– Det har vært en bekymring for at svake elever roter seg bort på internett, men det er ingenting ved våre funn som tilsier det. Vi har delt elevene i to, de som får karakterene 1 til 3 og de som får 4 til 6. Det er meget små forskjeller mellom dem i bruk av tid på internett på eksamensdagen, sier konsulenten.

Forutsetninger

Eksamen med internett har vært prøvd ut i noen få fag, som internasjonal engelsk, medier og informasjonskunnskap, politikk og menneskerettigheter. Her kan det være nyttig å kunne søke opp oppdatert og aktuell informasjon, ifølge Ødegaard.

Hun understreker at en del forutsetninger må være på plass for at alle skoler kan ta i bruk denne eksamensformen. Ikke minst tilgang til PC-er og tilstrekkelig nettkapasitet. Det må også finnes klare retningslinjer for hva som regnes som fusk og plagiat.

Hva er kunnskap?

I rapporten kommer det fram at sensorene var mer skeptiske til internett på eksamen enn elever og lærere. Ødegaard sier datamaterialet ikke gir noen god forklaring på dette, men påpeker at disse ikke har hatt den samme nærheten til ordningen som elevene og lærerne ved forsøksskolene.

Diskusjonen om internettbruk på eksamen handler også om hva slags kunnskap elevene skal sitte igjen med når de går ut av videregående skole. Hvor mye kunnskap bør egentlig sitte inni hodet på eleven når han eller hun går ut av skolen?

– Gjennom undersøkelsen kommer det fram ulike syn på hva kunnskap er og hva eksamen skal måle. Noen mener at du skal kunne det du har lært gjennom året og kunne reprodusere det på eksamensdagen. Andre mener at sånn som samfunnet har utviklet seg, er det viktig at man for eksempel kan søke etter relevant informasjon og lærer kildekritikk, sier Ødegaard.

Utdanningsdirektoratet skal på nyåret si sin mening om ordningen til Kunnskapsdepartementet, som deretter skal vurdere om elever på alle videregående skoler skal få bruke internett på eksamen i noen fag. (©NTB)

 

Powered by Labrador CMS