– Tenk om Private Barnehagers Landsforbund kunne tatt til orde for en opprydning i sektoren, det ville økt troverdigheten til organisasjonen vår mange hakk, skriver Royne Berget, daglig leder i Smedhusåsen Barnehage. Arkivfoto: Tom-Egil Jensen

Med barna som innsats i potten

Vi er nødt til å få på plass et forbud mot å tjene penger i barnehagesektoren og gjeninnføre øremerkede midler, slik at alle barn i landet sikres et noenlunde likt og godt barnehagetilbud.

Publisert

Flere politikere i regjeringen har det siste året uttalt at penger bevilget til barnehagesektoren skal gå til barnas beste. De har til og med bestilt rapporter fra både BDO og Telemarksforskning som viser at det er «big business» å eie private barnehager. Hvis penger er målet med driften. Allikevel sitter det utrolig langt inne å ta grep, for en eier må jo tjene penger på virksomheten sin. Og da er vi like langt.

 

Men nå er det nok! Som leder i en privat barnehage er jeg dritt lei av å se det ene oppslaget etter det andre, der useriøse og grådige eiere bevilger seg selv penger på bekostning av barn og ansattes ve og vel. Jeg er like dritt lei av å lese at dette blir bagatellisert på grunn av ideologi, der omkvedet er at det er positivt og en selvfølge at de som har investert og bedriver innovasjon i barnehagesektoren skal ha belønning for alt det gode de gjør. Vet du hva, de som drifter effektivt med dårligere bemanningstetthet og lar være å sette inn vikarer ved fravær, fortjener langt fra belønning. De har ingenting å gjøre i barnehagesektoren, de kan holde seg til det ordinære næringslivet. Innovasjonen de bidrar med, handler i størst grad om hvor «effektivt» barnehager kan driftes. Den type innovasjon trenger verken barn eller ansatte!

 

Det finnes knapt risiko ved å gå inn i barnehagesektoren, da den er fullfinansiert med tilskudd og foreldrebetaling, og man får alle kundene sine fra det offentlige. Den eneste risikoen i sektoren er hvordan det blir med helsa og sikkerheten til barn og ansatte. Nå står også utenlandske oppkjøpsfond klare til å kjøpe seg inn på det norske barnehagemarkedet, for de har skjønt at her er det penger å tjene. Hensynet til barn og ansatte blir nok ikke bedre ivaretatt av et oppkjøpsfond enn hos de som velger å selge.

 

Barnehageloven krever at tilskuddet til barnehagene skal komme barna til gode, men det er allikevel sånn at barnehageeier kan ta ut et rimelig utbytte. Og så lenge det ikke defineres hva som er et «rimelig» utbytte, er det fritt fram for at cowboyvirksomheten kan fortsette. På grunn av et ubrukelig lovverk som alle politikere ser ikke fungerer, men som det så langt ikke finnes vilje til å gjøre noe med, er det nærmest fritt fram å drive rovdrift på ansatte, noe som igjen fører til uforsvarlige tilstander for barna. Dette har vi de siste ukene fått klare tilbakemeldinger på fra tidligere ansatte i Gnist Trøa barnehage i Trondheim og Månestråle barnehage i Oslo. Lista begynner å bli lang over barnehager der useriøse eiere blir fersket i å berike seg selv de siste par årene.

 

«Ideelle organisasjoner som utfører oppdrag for det offentlige overøses av verbal støtte fra politikerne. I virkeligheten er ideell sektor i ferd med å bli radert ut. De kommersielle overtar der stat og kommune ikke vil drive selv», skrev redaktør Magne Lerø i 2017 (Dagens Perspektiv). Og vi ser jo hvordan det går.

 

De nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå for 2017 viser at 7 av 10 private barnehager gikk med overskudd, på til sammen 1,2 milliarder kroner. Av 1,2 milliarder kroner tok eierne ut over 130 millioner kroner i direkte utbytte. Men den virkelig store summen finner vi under «konsernbidrag». Hele 960 millioner har blitt flyttet opp i systemet til barnehagekonsernenes eiere. Hva som skjer med de pengene, er det ingen som har oversikt over. Hvor mye skattepenger som overføres til eiernes selskaper via innleie av tjenester, husleier og bonuser, er det ingen som vet. Kun 7,6 prosent av overskuddet ble overført til barnehagenes egenkapital. Hvis ikke dette er bekymringsfullt, så vet ikke jeg.

 

På bakgrunn av det vi vet, er det fullstendig ubegripelig at vi ikke får på plass et tilsvarende lovverk om forbud mot utbytte i barnehagesektoren som for private skoler. Det hadde løst utrolig mange problemer.  Dersom PBL ikke tar avstand fra drift som helt opplagt er i strid med lovverket, vil det nærmest bli en umulig oppgave å forhandle om likeverdig tilskudd for alle barnehager. Sånn som det er nå, bidrar PBL til å gjøre debatten til en slagmark der alle private barnehager blir mistenkeliggjort. Det er nemlig en grunn til at vi som drifter ideelt, ønsker å synliggjøre det. Vi vil på ingen måte bli sammenliknet med de som tar penger fra barna. 

Slik kan en omskriving av § 6-3 i friskoleloven, Krav til bruken av offentlege tilskot og skolepengar, se ut for private barnehager:

 

Krav til bruken av offentlege tilskot og foreldrebetaling

Alle offentlege tilskot og foreldrebetaling skal kome barna til gode. Dette inneber mellom anna at barnehagen ikkje kan:

  • gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når barnehagen er i drift eller om drifta blir nedlagd
  • pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører barnehagens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå barna ikkje kjem barna til gode.

Departementet kan gi nærare forskrift om forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt i første ledd. Departementet kan gi forskrift om korleis barnehagene skal dokumentere at første ledd er oppfylt og barnehagene si plikt til å godtgjere at innkjøp og leige er gjort på grunnlag av vilkåra i marknaden.

 

Barnehagesektoren befinner seg i en nedadgående spiral der altfor mange kommuner effektiviserer det de makter for å kunne gi minst mulig penger til de private, fordi enkelte aktører skal tjene penger. Det blir nærmest en konkurranse om å drifte barnehagene mest mulig effektivt for å spare seg til fant eller berike seg. Å beskrive hvor provoserende og skremmende dette faktisk er, er nærmest umulig. Grunnlovens § 104 og barnets beste-prinsippet blir per i dag brutt i stor stil. I både kommunal og privat regi! Vi er nødt til å få på plass et forbud mot å tjene penger i barnehagesektoren og gjeninnføre øremerkede midler, slik at alle barn i landet sikres et noenlunde likt og godt barnehagetilbud. Taperne i denne meningsløse dragkampen er barna, og de har ikke mulighet til å stå opp for seg sjøl. De er intetanende brikker i et stygt spill, der helsa og framtida deres er innsatsen. Uten at politikerne løfter en finger!

 

Kvalitet i barnehager handler for det meste om de ansatte. Det er gjennom relasjoner mellom barn og ansatte kvaliteten på tilbudet måles, og som avgjør hvor godt barna får det i barnehagen. Det er avgjørende at barnehagene rekrutterer og beholder de rette personene og at det er tilstrekkelig bemanning hele dagen, slik at barna faktisk blir sett, hørt, får omsorg og veiledning av trygge og kompetente ansatte. Det er en umulig oppgave i de barnehagene der eiere og kommuner driver rovdrift på folka sine for å tjene penger eller effektivisere. Selv om barnehagene utad kan framstå som perfekte.

 

Jeg vil derfor helt til slutt gi et råd til alle politikere, uavhengig av politisk ståsted. Sørg for et felles barnehageløft der alle barn blir sikret et likeverdig og godt tilbud i alle landets barnehager, fordi barnets hensyn og behov prioriteres høyest. Akkurat som Grunnlovens § 104 pålegger dere å gjøre.

Powered by Labrador CMS