Annonse
Debatt

Sommerskole må fortsatt være frivillig, mener professor Margareth Sandvik. Ill. foto: Lise-Marte Vikse Kallåk

Tvungen sommerskole er lite fruktbart

Problemet med manglende norskferdigheter kan ikke løses med sommerskole.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 

Margareth Sandvik er professor i norsk ved Oslo Met – storbyuniversitetet


Programkomiteen i Oslo Høyre, med Mathilde Tybring-Gjedde i spissen, vil gjøre sommerskolen obligatorisk for elever som er under kritisk grense i norsk. I 2011 foreslo byråd for utdanning, Torger Ødegaard (H) det samme. Den gang repliserte kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) med at det blir feil å bruke sommerskole som straff, og at ”hver gang Ødegaard ser et problem, vil han løse det med tvang”. Nå er vi i 2019. Samme forslag, samme løsning på det samme problemet – at mange barn starter på skolen uten å kunne mestre klasserommets språk.

Tvang som pedagogisk prinsipp er ikke særlig fruktbart. I 2011 ville Ødegaard sågar gi et pengetilskudd til dem som tok seg et kurs på sommerskolen, det var riktig nok ikke ment for skolestarterne, men for elever på ungdomstrinnet. ”Sukre pillen”, kalte Ødegaard det selv.

Det barn bruker seks år på å lære, skal noen barn lære på et par uker med intensivkurs. Med lek og sosialt samvær med andre barn og voksne kommer språket. Jo mer interesserte de voksne er i barnet, i barnets tanker og spørsmål om verden, jo mer de leser, forteller og forklarer, jo mer lærer barnet, og jo mer språk lærer det. Dette skjer hjemme, og det skjer i barnehagen. Men det skjer ikke i alle hjem og ikke i alle barnehager. Det er dette som er problemet i den norske skolen.

 

Alternativet er barnehage

Så hva er alternativet til obligatorisk sommerskole? Å gå i barnehage, helst kvalitetsbarnehage, der personalet har kunnskap om språk, språkmiljø, flerspråklighet, der de har blikk og evne til å oppdage barn som har svak språkutvikling, barn som står utenfor i lek, og der de kan støtte det enkelte barnet uansett hvilken sosial og språklig bakgrunn de har. Dette er ingen selvfølge i dag. Vi vet at det er kvalitetsforskjeller blant barnehagene. Mange steder snakkes det for lite, og det er for lite systematisk arbeid med blant annet lesing og samtaler rundt boka. Vi vet også at mange foreldre som har barnehageplass og til og med gratis kjernetid, ikke benytter seg av tiden i barnehagen: De leverer sent og henter tidlig – med den konsekvens at barna går glipp av verdifulle, planlagte aktiviteter. Som mange pedagoger sier: ”Det nytter ikke å begynne i barnehagen når du er fire år og å bli levert til måltidet og hentet etter utetiden”.

 

Stort språk-sprik ved skolestart

Over til skolen og 1. klasse: Kan vi forvente at alle barn kan følge undervisningen på norsk fra første skoledag? Nei. Det er store forskjeller i barns språkferdigheter, og de er knyttet til foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn. Det betyr at lærerne i skolen må ta seg av språkarbeidet for dem som trenger det. Her kan en ønske seg både færre elever og flere lærere i klassen.

I tillegg bør vi spørre oss hva vi skal møte førsteklassingen med. For mange elever er kravene nye og vanskelige: bokstavlæring, telling, sitte på pulten, rekke opp hånden, huske å gå på do i friminuttet. Vi skal vite at 6-årsreformen ikke har ført til mer læring, og den har ikke tatt med seg det beste av barnehagen inn i skolen. Den har gjort de lekne 6-åringene til elever, men uten å ta hensyn til barnets behov for lekfylt læring. Skoleforsker Peder Haug har lenge fortalt oss dette. Her kan vi starte. Herfra kan vi utvikle en skolestart som favner om alle barn, uavhengig av språklige ferdigheter.

Problemet med manglende norskferdigheter kan ikke løses med sommerskole. Det er likevel grunn til å understreke at både lærere, forskere og foresatte ser verdien av sommerskole for å lære noe ekstra, det være seg matematikk, naturfag, programmering, friluftsliv, matlaging, 3D-tegning, dans og drama – og få svømmeopplæring hver dag. Det kan bli lange dager fram mot skolestart, og det kan være fint å ha en aktivitet å gå til sammen med andre barn. Det er både lærerikt og sosialt. Hvis det er frivillig og av lyst.

 

 

 

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!