Annonse
Debatt

– Elever i grunnskole og videregående skole har ikke bare rett til ekstra støtte i norsk, men også tospråklig fagopplæring hvis de har behov for det for å få utbytte av opplæringen, skriver Espen Egeberg. Ill: Tone Lileng

Bruk av flere språk kan styrke både kunnskaps- og språklæring

Det finnes god dokumentasjon på at bruk av førstespråket sammen med opplæringsspråket kan gi bedre forståelse og læring.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 * Espen Egeberg er seniorrådgiver i Statped i fagavdelingen sammensatte lærevansker.

 

Hvilken betydning har morsmål, eller førstespråk, for å tilegne seg kunnskaper og utvikle gode norskferdigheter i barnehage og skole? Mange flerspråklige barn har lite erfaringer med norsk språk, men har med seg et førstespråk de har brukt til å snakke om og forstå verden rundt seg fra de var små.

 

Har barnet lite erfaring med norsk språk, vil et par år i norsk barnehage eller skole ikke være nok for å få med seg alt hvis undervisningen bare bygger på elevenes norskferdigheter. Når forståelse og deltakelse i læringsaktiviteter gjøres avhengig av ferdigheter i norsk, vil disse barna i flere år forstå og delta mindre i læring av både kunnskaper og norsk språk. Førstespråket kan derimot gi dem større muligheter for å bruke egne meningsfulle kunnskaper til å forstå, tenke og snakke om det nye som skal læres. Slik refleksjon om kunnskap og språkbruk er en forutsetning for å bygge opp ferdigheter og etter hvert lære gjennom norsk språk.

 

En viktig målsetning for barnehage og skole er å utvikle kunnskaper og ferdigheter i å kommunisere og løse oppgaver sammen med andre. Gode norskferdigheter er naturligvis en stor fordel for å mestre dette, men flerspråklige ferdigheter er også nyttig, både for samfunnet og den enkelte. Her vil jeg jeg først og fremst se på flerspråklige muligheter for kunnskaps- og språklæring i norsk barnehage og skole.

 

Gode ferdigheter i et førstespråk er en fordel når man skal lære et nytt språk, men det betyr ikke at man først må bli god på dette språket for å kunne lære, og lære gjennom, et nytt språk. Tilrettelegging som hjelper barnet å bruke morsmålet sitt til å gjøre det som skal læres forståelig, er det aller viktigste. Det gir store fordeler for motivasjon og læring, det trenger ikke være dyrt, og det kan med fordel bygges inn i ordinær pedagogikk i barnehage og skole. Barnehager og skoler trenger derimot kunnskaper om hvordan dette kan gjøres på en god måte, gjennom arbeidsmåter som er både spennende og bra for alle, og som nok blir ressurssparende for både skole, elev og samfunn når alt kommer alt.

 

Ikke alt man opplever, er like godt forstått gjennom et språk man har lite erfaring med. Det kan gjøre skolen mindre meningsfull og engasjerende og føre til mer passivitet, som igjen gir et dårlig utgangspunkt for å bygge gode norskferdigheter. Noen klarer å bruke førstespråket for å mestre dette, andre må ha mer hjelp og tilrettelegging.

 

 

Det finnes etter hvert mye god dokumentasjon på at bruk av førstespråket sammen med opplæringsspråket kan gi bedre forståelse og læring (Lindholm-Leary, 2016). I et norsk prosjekt fra Statped ble det rapportert bedre læring for nyankomne elever ved å aktivisere kunnskaper på førstespråket før læring av nye kunnskaper og norskferdigheter (Egeberg & Fulland, 2017). Studenter med gode engelskkunnskaper som leste faglitteratur på engelsk, hadde i en undersøkelse dårligere forståelse og mulighet til å forklare det de leste når teksten var lest på engelsk enn på deres eget førstespråk (Vander Beken & Brysbaert, 2018). Flere undersøkelser viser rikere assosiasjoner og tilgang til tidligere erfaringer gjennom et førstespråk som ble brukt samtidig med erfaringene, også for voksne med høyt utviklede ferdighet på et nytt språk (Egeberg 2019, under utgivelse).

 

Elever i grunnskole og videregående skole har ikke bare rett til ekstra støtte i norsk, men også tospråklig fagopplæring hvis de har behov for det for å få utbytte av opplæringen. NOU 2010/7 trekker også frem behov for mer bruk av tospråklig fagopplæring i norsk skole. En forutsetning for både motivasjon og mulighet til å lære er at det man møter i barnehagen eller skolen, er forståelig, meningsfullt og interessant. Det gjelder både læring av kunnskaper og språkferdigheter, ikke minst ferdigheter i norsk.

 

Det å være i en norskspråklig barnehage eller skole gir selvfølgelig muligheter for å lære og utvikle norskspråklige ferdigheter. Hvor raskt og godt barna lærer, henger likevel mest sammen med god pedagogikk og tilrettelegging. En god pedagogisk tilrettelegging skal hjelpe barna aktivt å utforske og bruke kunnskap og språk sammen med andre. Bruk av morsmålet i dette kan være alt fra å hjelpe barnet å tenke, undre seg, sette ord på det man er opptatt av på morsmålet, til å samarbeide med foreldre om å snakke om samme tema og ord hjemme og på skolen, til et lite forarbeid med viktige kunnskaper og ord på morsmålet før klassen skal jobbe med dette på norsk. Slike tilrettelegginger er ofte en god hjelp for å aktivisere egne erfaringer og kunnskaper, som igjen kan gjøre det lettere å forstå gjennom og utvikle bedre norskferdigheter.

 

Referanser

  • Egeberg, E. (2019, artikkel under utgivelse): Morsmålsaktiviserende læring.En teori om, og praksis for, flerspråklig læring.

  • Egeberg, E., & Fulland, H. (2017). Opplæring for nyankomne elever i ungdomsskole. Organisering, metodikk og tidlig identifisering av oppfølgingsbehov. Rapport Statped.

  • Lindholm-Leary, K. (2016). Bilingualism and Academic Achievement in Children in Dual Language Programs. In E. M. Nicoladis, Simona (Ed.), Bilingualism Across the Lifespan. Factors Moderating Language Proficiency (pp. 203-223): American Psychological Association.

  • Vander Beken, H. & Brysbaert, M. (2018). Studying texts in a second language: The importance of test type. Bilingualism: Language and Cognition, 21(5), 1062-1074.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!