Reklame for å tjene penger på andres elendighet

* Borghild Aursland er samfunnsfagslærer i ungdomsskolen i Haugesund.

I bladet Utdanning den 5.april 2019 fulgte det med en brun konvolutt som viste seg å være reklamemateriell. I reklameinnstikket lå det en direkte oppfordring «spesielt til oss som lesere av Utdanning» til å bli med på en 8-dagers 5-stjerners luksusreise til Dubai. Umiddelbart kjente jeg behov for å si min mening om saken.

Hvordan kan Utdanning forsvare at en bruker reklame som direkte oppfordrer medlemmene sine til å bade i luksus, mens en lukker øynene for hva som skjer av brudd på menneskerettigheter bak fasadene i Dubai? Hvordan kan Utdanningbruke sine kanaler til å spre reklame der vi oppfordres til å nyte en luksus vi vet stammer fra arbeidet til gjestearbeidere?

Arbeidere som jobber tilnærmet under slaveliknende arbeidsforhold, og i alle fall ikke under tariff eller arbeidsmiljølov? Vi vet at homoseksualitet er ulovlig og at kvinneundertrykking foregår i De forente arabiske emirater. Landet har heller ikke uavhengige domstoler, politiske rettigheter eller fri presse. Hvordan kan da bladet alle medlemmer får hjem i posten, tjene penger på det motsatte av det vi forsøker å lære elevene våre, og det som er kjernen i fagforeningsarbeidet vårt? Kan vi forsvare det, samtidig som vi arbeider med fagfornyelsen der begrepet demokrati er blitt ett av de viktigste tverrfaglige kjerneelementene?

Jeg er flau over at Utdanning får inntekter på å reklamere for et land som strider mot det vi fleste står for i Norge. Jeg håper at dette reklameinnstikket er en stor glipp. Vi kan ikke med vår kunnskap om forholdene for arbeidere i Dubai, være med på å tjene penger på andre sin elendighet.

Min oppfordring blir derfor: Bruk pengene dere har tjent på denne kampanjen, til å støtte Amnesty International sitt viktige arbeid for å bekjempe brudd på menneskerettigheter! Vi bør i stedet for å sette luksus i høysetet, heller arbeide for å få flere til å unngå å være likegyldige til problemene.