Teorier om at jorda er flat, har fremdeles fotfeste i enkelte miljøer. Illustrasjonen viser professor Orlando Fergusons "bibelske" kart over en flat jord med fire hjørner, datert 1893. Ill: Wikimedia Commons.

Konspirasjonsteorier i skolen

Skal vi stilltiende godta at YouTube sprer konspirasjonsteorier blant skoleelever?

Publisert

* Torstein Tvedt Solberg er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

 

En kunne nylig lese om konspirasjonsteoriers økende popularitet blant norske skoleelever, en mildt sagt skremmende utvikling.

Alt fra teorier om «at jorden er flat» og «hvem drepte egentlig Kennedy» får spre seg. Tiden for å avskrive dette som uskyldig moro eller science fiction er over. Digitale plattformer som Facebook og YouTube har enorm påvirkning på det offentlige ordskiftet, og de globale teknologigigantene får stadig større makt og innflytelse over livene våre. Ikke bare hva vi velger å kjøpe, men også hvilke nyheter vi skal lese og hva vi skal stemme.

 

Les også: Konspirasjonsteorier har inntatt svenske klasserom

 

Digitale kanaler som YouTube utfordrer ikke bare forretningsmodellen til de etablerte mediehusene ved å spre videoer og nyheter, algoritmene gjør også konspirasjonsteorier til klikkvinnere, spesielt blant unge. I essayet «YouTube, the Great Radicalizer» (New York Times, 10. mars 2018) argumenterer forskeren Zeynep Tufekci: «YouTube may be one of the most powerful radicalizing instruments of the 21st century». Hun argumenterer med at sensasjonelt innhold klikker bedre, får deg til å bli lenger og slik sett er effektivt for forretningsmodellen til Google og de andre teknologigigantene.

 

Av hensyn til ytringsfriheten skal vi være varsomme i møtet med denne problemstillingen. Men vi må møte den, det må bli slutt på å gjemme seg bort og håpe dette bare går over. Da utdanningsminister Jan Tore Sanner ble utfordret på problemstillingen av NRK, var hans svar å vise til viktigheten av opplæring i kildekritikk. Dette er jeg helt enig i, og Arbeiderpartiet har vært opptatt av dette i mange år. Men jeg mener vi er kommet dit at det må diskuteres om dette er det eneste svaret.

 

Vi vet fra presseetikken at åpenhet og debatt om redaksjonelle valg og prioriteringer har stor betydning. En løsning kunne derfor vært at myndighetene stilte krav til hvordan de store plattformer utarbeider retningslinjene sine, kreve at de involverte befolkningen i utformingen av og i debatt om disse, samt praktiserer åpenhet om prinsippene slik at det kan etterprøves og debatteres i offentligheten.

 

For press og krav om åpenhet virker. Google kunngjorde tidligere i år at de skulle endre sine algoritmer slik at de ville anbefale færre konspirasjonsteorier. Dette skulle riktignok kun begrenses til USA og fungere slik at de i større grad skulle nedprioritere videoer som var i «grenseland» i forhold til YouTubes retningslinjer. Så det er uten tvil mulig å ta grep, og mulig for myndighetene å stille krav. Jeg mener det er en selvfølge at Norge gjør dette, om ikke annet enn for å skjerme skoleelever mot konspirasjonsteorier

 

I Storbritannia vurderer de nå å ta skrittet lenger, der har den såkalte «Cairncross review», en rapport bestilt av regjeringen, tatt til orde for en egen regulatorisk enhet for å bekjempe falske nyheter. Om en egen enhet er svaret for Norge, er jeg usikker på, men vi trenger større skyts i kampen mot falske nyheter enn faktisk.no. De globale teknologigigantene får stadig større makt og innflytelse over livene våre, det er på tide at vi starter å kjempe tilbake.

 

Som et minimum – og første steg – må vi iallfall kunne kreve at disse plattformene deltar i debatten om sin påvirkning på offentligheten i Norge, og det at ikke krever at norske redaktører må rydde førstesiden sin for å få dem i tale, slik Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen måtte gjøre med sitt brev til Facebook-sjef Mark Zuckerberg. Google kan begynne med å svare på dette: Hvilke grep skal dere ta for at YouTube skal slutte å spre konspirasjonsteorier i Norge? 

Powered by Labrador CMS