Annonse
Debatt

Over hele landet deltok titusenvis av norske skolebarn og ungdommer i demonstrasjoner for å kjempe for miljøet. Her fra demonstrasjonen i Farsund i Vest-Agder. Foto: Margrethe Nordfonn

Elevenes skolestreiker mangler sidestykke i moderne historie

De unge ser utfordringene og ønsker å gjøre noe med dem. Er vi voksne i stand til det samme?

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 

* Odd-Helge Widding er hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Arendal.

 

Fredag 22. mars var en historisk dag. Væpnet med plakater og slagord gjennomførte hundrevis av engasjerte skoleelever i Arendal en skolestreik på vegne av klimaet. De var ikke alene. I Risør, Tvedestrand, Grimstad, Lillesand, i hele Agder og hele Norge tok titusenvis av norske skolebarn og ungdommer til gatene for å kjempe for miljøet. De streiket mot politikere, næringsliv og en hel voksengenerasjons unnfallenhet over å ta klimakrisen nok på alvor.

 

Nærmere 40.000 elever streiket denne fredagen i en av de største demonstrasjonene i Norge noensinne. De opplever at de kjemper for sin framtid.

 

Klimabevegelsen startet høsten 2018 da 15 år gamle Greta Thunberg bestemmer seg for å protestere foran den svenske Riksdagen. «Skolestreik for klimaet» står det på plakaten hun setter foran seg. Thunbergs stemme har siden vokst i kraft og inspirert til skolestreiker verden over. Thunbergs stemme får en slik kraft fordi hun treffer tidsånden. Barn og ungdom istemmer samme budskap – politikere og voksne gjør ikke nok for å sikre dem en levedyktig klode å arve.

 

Utdanningsdirektører og kommunalsjefer har argumentert for at elever som streiker skal ha ugyldig fravær. De er i sin fulle rett til å mene det. Men her er det fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

 

Formålsparagrafen i opplæringsloven slår fast at elevene skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Et kompetansemål i Samfunnsfag er at «elevene skal kunne utforske og diskutere hvordan en kan være med i og påvirke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanaler for påvirkning.» Vi lærere opplever at det er nettopp dette elevene etterlever gjennom sine elevaksjoner. Vi vil naturligvis ha elevene på skolen, men vi vil også ha elever som engasjerer seg i spørsmål som er viktige for dem og samfunnet. Engasjementet deres bør anerkjennes uten å kveles. At elevene ikke får fravær for kjøretimer, men for å streike for klimaet, framstår således som et paradoks.

 

Vi erfarer at vi i Arendal har kloke ledere og lærere som løser dette på en god måte. Gjennom god dialog med elever og foreldre tilrettelegges det for gjennomføring av aksjonene hvor elevene får alternative oppgaver slik at valget om fraværet gjøres gyldig eller ikke blir deres. Og om elever som får ført ugyldig fravær for klimastreiken senere opplever å risikere å miste vurdering i faget, så er det mulig for rektor å bruke skjønn.

* Se også: Elever på alle kontinenter skulker skolen for å delta i klimaprotest

Mer alvorlig enn diskusjon om fravær er at mange unge har blitt harselert med og latterliggjort av voksne for deres engasjement. De har blitt kalt naive, hjernevasket og ute av stand til å uttale seg fornuftig om saken. Vi tar sterk avstand fra slike karakteristikker og holdninger. De unge bør lyttes til, ikke latterliggjøres. Å degradere ungdommens klimaengasjement til et umodent og uvitende forbigående hylekor er å bomme helt på hva dette handler om.

 

Skolestreiken for klimaet synes å være noe langt mer enn bare en jippo. Den er etter alt å dømme starten på et ungdomsopprør. At det framstår uforståelig for mange, bekrefter bare inntrykket og understreker nødvendigheten av den. Definisjonen på et ungdomsopprør er et kulturelt skifte, en endring i synsvinkel og tilnærming som bryter med rådende oppfatninger. Vi har sett det før. Nå kan det være i ferd med å skje igjen. 

 

En streik blir ikke det samme om alle nikker og smiler. Det er motstanden som gjør det til et opprør. Når streikende barn og unge blir møtt av sure og sarkastiske voksne, da vet du at du har vunnet. Det ligger også i streikens natur at den innebærer en kostnad for den streikende. Det ugyldige fraværet kan således være et hedersmerke.

 

Elevenes skolestreiker er sannsynligvis den aller første globale mobiliseringen av en barne- og ungdomsgenerasjon og mangler sidestykke i nyere historie. Noe av det som skiller streikene fra andre, er nettopp den globale rekkevidden aksjonen har fått. Samtidig som hundrevis av våre elever i Arendal og 40.000 elever i Norge gjennomførte sine skolestreiker for klimaet, gjorde hele 1,5 millioner studenter og elever fra 2083 steder i 125 land det samme. Alle inspirert av svenske Greta Thunberg. Dette er rørende unikt og demokrati, medborgerskap, bærekraftig utvikling og internasjonalisering i praksis!

 

Et drøyt halvår etter hennes demonstrasjon foran det svenske parlamentet er Greta Thunberg blitt et internasjonalt ikon. Hun ble nylig nominert til Nobels fredspris for sitt engasjement. Vi bør ikke bli overrasket om hun ender opp med å få den.

 

Thunberg-øyeblikket er nå – både politisk, moralsk og eksistensielt. «Klimaspørsmålet er vår tids skjebnespørsmål. Det vi foretar oss nå, får ikke fremtidige generasjoner gjort noe med. Vi når snart et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake» er kjernen i hennes og elevenes sterke budskap.

 

Vi vet ikke hvilke forandringer protestene vil føre til. Det vi imidlertid vet, er at krisen de unge er opptatt av, ikke vil forsvinne. Bevisbyrden har skiftet.

 

Vit, kjære elever, at vi lærere og Utdanningsforbundet Arendal støtter deres kamp for miljøet og er umåtelig stolte av engasjementet deres!

 

De unge ser utfordringene og ønsker å gjøre noe med dem. Er vi voksne i stand til det samme?

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!