Annonse
Debatt

Av statsrådens svar fremgår det at man utdanner flere grunnskolelærere nå enn for sju år siden, men det er ikke noe ved tallene som tyder på at man vil kunne redusere mangelen i 2021 – de som utdannes i 2019 og 2020, vil gå med til å fylle stillinger etter dem som slutter i årene framover, skriver Karl Øyvind Jordell. Arkivfoto: Utdanning

«På grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 står egentlig 30 prosent av studieplassene tomme - departementet har abdisert»

Når antall studieplasser på grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 har vært på cirka 15-1600, innebærer det i realiteten at cirka 30 prosent av plassene står tomme.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Utdanningsnytt.no redegjøres det for et svar til representanten Fagerås som statsråd Nybø kom med i Stortinget 5. september.

Her sa statsråden bl.a.: «Representanten viser i begrunnelsen for sitt spørsmål til et oppslag i Utdanningsnytt om at det er 190 ledige plasser på lærerutdanningene i Norge, hvorav 50 ved Nord universitet. Jeg vil understreke at dette oppslaget er basert på et øyeblikksbilde og at det ikke gir de endelige tallene.»

De endelige tallene ikke vil foreligge før i oktober.

 

30 prosent ledige plasser på GLU 1–7 (grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7, red. anm.). Men etter at Samordna opptak hadde mottatt svar fra de studentene som hadde fått tilbud, var det på GLU 1–7 152 plasser som sto tomme (i tillegg var det ca. 40 på andre lærerutdanninger, slik at summen blir 190). Dette tallet inkluderer imidlertid IKKE studenter som har svart ja på tilbud om plass, men som så ikke møter fram. I lys av erfaringstall fra de foregående år, vil dette på GLU dreie seg om ca. 120 studenter, slik at vi kan forvente at ca. 270 plasser blir stående tomme på den utdanningen. (I tillegg er altså tomme plasser på andre lærerutdanninger, slik at tallet vil nærme seg 400.)

I det følgende vil jeg likevel begrense meg til GLU 1-7, fordi det er her problemene er størst, jf. at statsråden kom med den i og for seg gledelige melding at man vil « … vurdere om det kan være aktuelt å opprette nye studietilbud som kan kvalifisere lærere som er kvalifisert for å undervise på 5.–13. trinn til også å undervise på 1.–4. trinn». 

Ved vurdering av tallet 270 tomme plasser på GLU 1–7 må man ta hensyn til at antall studieplasser i år er skåret ned med 50, slik at man egentlig har 270 + 50 = 320 tomme plasser. I fjor hadde man 388.

I et litt bredere tidsperspektiv bør det også tas hensyn til at antallet studieplasser også i fjor ble beskåret, da med snaue 100 (94). Regner man inn dette tallet, var fjorårets antall tomme plasser altså snaue 500, og årets drøye 400. Når antall studieplasser har vært ca. 15-1600, innebærer dette i realiteten at ca. 30 prosent av plassene står tomme.

 

Trend, ikke øyeblikksbilde. Også dette er kanskje et ‘øyeblikksbilde’, riktignok med de siste fem år som bakgrunn. Men ser man på tallene helt tilbake til 2005, da kravet om snitt på 3,5 for å bli lærer ble innført, har man hatt over 5000 tomme plasser, da regnet på alle lærerutdanninger. Hadde man fylt dem ved å justere kravet litt, hadde vi ikke hatt dagens mangel på 3800. Da står vi overfor en trend, ikke et øyeblikksbilde.

 

Virkningen av 4-kravet: 50 % flere ledige plasser. Tallmaterialet gir også grunnlag for å beregne virkningen av kravet om 4 i matte, som kom i 2016. I årene 2013 og 2014 var antall ledige plasser ca. 270 pr år. (Året 2015 var atypisk, med bare 83 ledige plasser; det skyldtes nok at mange studenter sikret seg studieplass da, fordi det var sendt ut signaler om at det fra det påfølgende år, 2016, ville bli stilt krav om 4 i matematikk.) 

Virkningen kan da beregnes slik: Antall tomme plasser økte fra de nevnte ca. 270 i 13/14, til ca. 400 i snitt i 16/17, en økning på ca. 50 prosent.

 

Hvorfor Nord-Norge? Departementet har abdisert. Det fremgår av statsrådens svar at «generelt er det slik at planlagte studieplasser er et estimat som institusjonene selv gjør ut fra kapasitet og anslått behov, og dette anslaget endrer seg fra år til år. Universiteter og høyskoler kan selv omdisponere studieplasser dersom de ikke fyller planlagte plasser».

Dette kan ikke forstås på annen måte enn at avgjørelsene er sterkt desentralisert, og at departementet har abdisert, og begrenser seg til å summere forslag fra institusjonene. Så da er det vel lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge som har skåret med 50 i år, og etter innspill fra disse og andre at tallet ble kuttet med 100 i fjor. Det ville være av interesse om man kunne forklare hvordan beskjæringen i år samsvarer med ‘kapasitet og anslått behov’, i en landsdel hvor 20 prosent av grunnskolene har mer enn 20 prosent ufaglærte lærere.

Departementets ansvarsfrihet eller ansvarsfraskrivelse fremkommer enda tydeligere i følgende utsagn: «Det er skoleeierne og lærerutdanningsinstitusjonene som har hovedansvaret for å sikre god rekruttering til lærerutdanningene og til læreryrket …». Departementets ansvar synes dermed å være begrenset til å summere, og, viktigere, til å fastsette opptakskrav som ikke er bærekraftige, og som innebærer at studieplasser blir stående tomme og antall ufaglærte lærere øker. Men ansvaret skyves altså over på andre aktører.

 

Departementet retter oppmerksomheten mot 2023, ikke mot lærermangelen i 2021. I et innlegg på Khrono i august skrev jeg slik: «Angående lærermangelen har jeg pekt på at vi har allerede har en mangel på snaue 4000, lærernormen bidrar med snaue 3000, og det utdannes drøye 2000 færre i 2021, fordi studenter på begge grunnskolelærerutdanninger da må skrive masteroppgave. I tillegg slutter vel en del eldre lærere før de ellers ville ha gjort, fordi de ikke finner seg i å bli ‘avskiltet’ og måtte ta etterutdanning helt på tampen av karrièren.» Dette hadde statsrådens statssekretær omtalt som ‘spekulasjoner’.

Min utfordring i et innlegg 19. august var: «Omfanget av eldre lærere som slutter, er en gjetning. Men for de øvrige komponenters vedkommende må hun enten godta dem, eller forklare hvorfor de er spekulative.» Av statsrådens svar fremgår det at man utdanner flere grunnskolelærere nå enn for sju år siden, men det er ikke noe ved tallene som tyder på at man vil kunne redusere mangelen i 2021 – de som utdannes i 2019 og 2020, vil gå med til å fylle stillinger etter dem som slutter i årene framover.

I statsrådens svar i Stortinget finner man en formulering som belyser hvor lite departementet kan gjøre med lærermangelen i 2021: «Jeg er opptatt av at pilene peker i riktig retning, og det er flere som har takket ja til grunnskolelærerutdanning ved Nord universitet i år enn i fjor.» Problemet er at disse pilene ikke når sine mål før etter 5 års utdanning, i 2023.

I august hadde prorektor ved Universitetet i Tromsø Wenche Jakobsen og dekan samme sted Sonni Olsen et innlegg i Nordlys, som var en kommentar til et tidligere innlegg fra meg. Deres hovedanliggende var at man ikke bare kunne fylle opp plasser, man måtte stille høye krav til kvalitet. Dette er altså aktører som på departementets vegne bestemmer hvor mange lærere Nord-Norge skal få i fremtiden. I mitt tilsvar i Nordlys avsluttet jeg med følgende: Ved det praktisk-teologiske seminaret ved Københavns universitet hadde man etter sigende en karakter som lød «Ikke bestått, dog skikket til å tjenestegjøre i det nordlige Norge».

Det kan man smile av i dag. Men smilet stivner når realiteten er at i mange kommuner, i utkanter både i Nord-Norge og ellers, vil opp mot halvparten av lærerne i realiteten kunne betegnes som «Ikke utdannet, dog skikket til å tjenestegjøre ved utkantskoler».

 

  • Karl Øyvind Jordell er professor ved Institutt for pedagogikkved Universitetet i Oslo.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!