Annonse
Debatt

Utsnitt fra maleriet «To barn med en katt» av Judith Leyster (1629). Hentet fra Wikimedia Commons.

«It is relaxing to sit and iron a cat»

Min erfaring som lærer i videregående skole er at det fremdeles er en god del elever i første klasse som ikke kan bruke ordbøkene sine på en effektiv måte.

Del side


Annonse

Resultatet er ofte ufrivillig morsomme formuleringer som for eksempel:

  • Her parents are sign (Hennes foreldre er skilt)
  • The landscape was hero moustache (Landskapet var helt bart)
  • I cage on a farm (Eg bur på ein gard)

Det er ganske klart at slike setninger er uforståelige for alle som ikke skjønner norsk. De kan imidlertid danne grunnlaget for et undervisningsopplegg som lærer elevene hva de kan finne i en ordbok, og hva som ikke finnes der. De vil også lære (eventuelt få repetert) ordklasser.

Det lønner seg å se på feiltypene hver for seg, og vi begynner med verbene. En vanlig feil er at elevene leter etter presens i stedet for infinitiv

Eksempel:

  • I cage on a farm (Eg bur på ein gard).

 

Ordboken sier dette:

bur subst.n

1 (sprinkelkasse) cage, coop (mindre)
2 (forrådshus) storehouse
3 (lite hus, gammeldags) bower
4 (fengsel, slang) jail
5 (sport, mål, hverdagslig) goal, cage holde buret rent (idrett) shut-out, stop goals being scored; sitte i buret be in the nick (britisk), be in the slammer/joint (amer.)

 

Her burde det være en del tegn som tyder på at man er på villspor. Først og fremst de norske forklaringene, men ikke minst at ordet betegnes som et substantiv.

 

  • I sheep good maple (Jeg får god lønn)

Igjen ser vi at eleven har sett etter presensformen av verbet å få, og igjen er ordboken rimelig klar, for dem som forstår terminologien:

får subst.n mutton (som mat), sheep (sau)
familiens sorte får the black sheep of the family
skille fårene fra bukkene separate the sheep from the goats, separate the men from the boys

 

Dette eksemplet illustrerer et annet problem: Ordet man slår opp, er et homonym, og feil betydning blir valgt.

 

Ordboken som jeg brukte, gjorde et hederlig forsøk på å forklare saken:

 

Lønn 1 subst.m/f

1 (godtgjøring) payment, compensation
2 (fastsatt betaling) wage(s) (oftest på daglig eller ukentlig basis), salary (oftest månedlig basis), pay

lønn 2 subst.m

1 (tre i slekten Acer) maple
2 (tresorten Acer platanoides) Norway maple

 

Et annet eksempel:

It is relaxing to sit and iron a cat.

 

stryke verb

1 (klappe kjærtegnende) stroke, pat
2 (glatte, om klær) iron
3 (ikke bestå) fail, flunk (Amer.) 
4 (slette) cross out
5 (fare raskt) dash: han strøk på dør - he dashed out

 

Til slutt et eksempel som nok ville få de fleste ikke-norsktalende personer til å stusse:

 

  • I take the barley and talent line (Jeg tar bygg- og anleggslinjen)

 

anlegg subst.n

1 byggeplass) construction site
2 (installasjon) plant, installation, system
3 (fabrikk) installation, plant, factory, works
4 (tilbøyelighet) leaning, disposition, tendency, proneness, diathesis (for en bestemt sykdom) han har anlegg for å legge på seg he is well disposed for putting on weight
5 (støtte for våpen) rest
6 (talent) aptitude, talent

 

Flere eksempler:

  • We opened a roof weed (takluke)
  • It is fun to drive go-map (gokart)

  

Problem: man leter etter partisippformen av et verb og finner et adjektiv:

 

  • He has farfetched on the job (Han har søkt på jobben)

Problem: man finner et helt annet ord enn det man ville slå opp, kanskje på grunn av svak ortografi på norsk: 

 

  • There are nag problems (masse/mase)
  • Avenue wants a good life. (Alle/Allé vil ha et godt liv)
  • He gave me a twitter.  (Han ga meg en kvittering/kvitring)
  • Foreigners should follow the barns in their new country. (lovene/låvene)

Til slutt noen setninger som det tok usedvanlig lang tid å tolke:

  • Poems are jethro. (Jethro Tull?)
  • If you have no job, you can go on hub. (gå på NAV?)
  • Some boys are crow. (noen gutter er gale?)

Noen vil kanskje si at det er ufint å le av andres feil. Jeg pleier å si at jeg ikke ler av noen, men med dem. I klasserommet gir jeg også eksempler på rare ting jeg sa eller skrev mens jeg lærte norsk – og nok fortsatt gjør. Det er kanskje en formildende omstendighet at studentene neppe husker at de gjorde disse tabbene dersom de skulle lese denne artikkelen. 

 

* Desmond McGarrighan er høyskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________