Ill. foto: Getty Images/iStockphoto

«Det er ikke lett å forholde seg til en hjerne på høygir uten styring og sorteringsmekanisme»

Man greier ikke nødvendigvis å presse et barn med ADHD inn i en verden de ikke hører hjemme i.

Flere videregående skoler har blitt det som kalles dysleksivennlige skoler. Det betyr blant annet at alle lærerne har vært kurset og opplært på hvordan møte og legge til rette for disse elevene med lese- og skrivevansker. Og det er vel og bra. Det er likevel en annen gruppe elever som også trenger å bli møtt med samme kunnskapsbaserte forståelse. Det er elever som har diagnosen eller tilstanden ADHD. Dette gjelder omtrent 5 prosent av norske ungdommer.

Disse elevene har en av Norges mest misforståtte diagnoser. ADHD, eller oppmerksomhetssvikt, er en kompleks tilstand, og den arter seg forskjellig fra person til person, noe som gjør den vanskelig å forholde seg til. Hos jenter kan denne skjulte funksjonshemningen være helt usynlig på grunn av måten symptomene manifesterer seg på. Tilstanden kan likevel være minst like utfordrende for den det gjelder, og ikke minst er den mye lettere å overse for lærere og andre som møter eleven i en hektisk hverdag, iallfall om de ikke er forberedt på utfordringene denne tilstanden utløser.

ADHD er nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse som gjør at de som har denne svikten, har vansker med oppmerksomhet, hyperaktivitet, konsentrasjon, impulsivitet og emosjoner. Å holde på oppmerksomheten er en sentral mangel hos personer med ADHD. Den manglende evnene til å regulere impulser, og holde på oppmerksomheten får ofte konsekvenser i sosiale relasjoner, i forhold til utdanning, familiefungering, arbeidsliv, og i forhold til å tilpasse seg sosiale regler, normer og lover. Flere med ADHD har også en form for tilleggsvanske. 

 

Mareritt å sitte stille lenge 

Den indre hyperaktiviteten, og alle de tusen tanker som svirrer rundt i hodet på en gang uten å kunne filtrere ut det som er viktig, kan gjøre personen fullstendig utslitt, frustrert og trist eller irritabel, uten at de rundt skjønner hvorfor. Dette er følelser som det kan være vanskelig å håndtere for personer med reguleringssvikt. For eleven som har det slik, kan det være umulig å fokusere på undervisningen eller en tekst, eller konsentrere seg om en oppgave. Inntrykkene fra læreren eller boka blander seg med alle andre inntrykk som andre opplever som bagateller og automatisk kan sile bort, noe en med ADHD ikke kan gjøre.

Det er viktig at lærere og andre som er rundt barn og unge med ADHD, er klar over at de teknikkene som blir brukt til å regulere oppførselen til normalt fungerende barn, ikke nødvendigvis fungerer for barn med ADHD, ikke fordi de ikke vil høre etter, men de har ikke samme forutsetning som andre til å ta seg sammen. Det er ikke lett å forholde seg til en hjerne på høygir uten styring og sorteringsmekanisme, og en kropp full av maur. Det å sitte på en pult i time etter time kan være ille nok for en normaltfungerende elev. For en elev med indre uro som ikke greier å skille vesentlige fra uvesentlige inntrykk og mangler evnen til å fokusere, kan situasjonen oppleves som et mareritt.

Det er umulig for andre helt å kunne forstå hvordan en flue i vinduet eller drypping fra kranen kan tiltrekke seg akkurat like mye eller mer oppmerksomhet enn ordene fra læreren. Eleven kan merke fluen, men ikke oppfatte samtalen rundt seg. De voksne må forstå at eleven ikke nødvendigvis gjør noe annet enn han fikk beskjed om fordi han er frekk, eller ikke vil være med på gruppearbeid eller er lite samarbeidsvillig på grunn av uvilje, men fordi hjernen gir andre impulser.

 

 

Må møtes med forståelse

Det viktigste skolen kan gjøre for disse elevene, er å møte dem med forståelse. Med oppdatert opplæring vil man forstå at man ikke nødvendigvis greier å presse et barn med ADHD inn i en verden de ikke hører hjemme. Man må møte dem med andre forventninger, med spørsmål og nysgjerrighet, for tilstanden er unik fra person til person. Det som gjør denne diagnosen enda mer mystisk, er at noen med tilstanden greier både å innta høye verv og være på internasjonalt nivå i idrett. Selv om noen greier seg godt, må de fleste likevel ha en form for tilpasning eller tilrettelegging. Mange er helt avhengig av det for å lykkes.

En elev med alvorlig ADHD og tilleggsproblematikk som møter i en klasse uten at lærerne har noe som helst opplæring, vil møte tilfeldig forståelse, og vil derfor ofte oppleve at tilpasningene kan være mangelfull. Resultatet kan være at elevene gir opp. De som studerer på høyskole eller universitet eller har bakgrunn fra yrkeslivet og ender opp som lærere i skolen, vil ikke nødvendigvis ha kunnskap om denne tilstanden og dens utfordringer, og heller ikke innenfor den ordinære nye lærerutdanningen er ADHD et tema.

 

På tide med en ADHD-vennlig skole

Folkehelseloven av 2013 pålegger skolen også å være en helseaktør som ivaretar ungdommens ulike behov. Det lar seg vanskelig gjøre om ikke opplæringen av de ansatte er gjennomført med tanke på en diagnose som kan være svært funksjonsnedsettende, og er så utbredd, hvor også ungdommene vil møte utfordringer på flere felt gjennom livet. Hvis disse elevene, hvor flere har lettere depresjon eller andre psykiske vansker i tillegg, ikke får den støtte og hjelp de behøver i denne perioden, kan utdanningen bli skadelidende og helsevanskene kan eskalere og utvikle seg til psykiske lidelser.

Den aller viktigste faktoren for å lykkes for en ungdom med ADHD, er at det blir skapt gode relasjoner mellom lærer og elev. Det er i klasserommet den enkelte elev må bli sett og forstått og oppleve følelsen av at også de er betydningsfulle for skolen. I tillegg må de av ungdommene som har den indre uroen, møte en helt annen form for undervisning, med alternative undervisnings- og evalueringsformer. Det er underlig å tenke på at ikke disse elevene sine utfordringer blir ivaretatt og møtt på sammen måte som elever med dysleksi, nemlig med lærere som har vært på kurs om tilstanden. Tiden er vel overmoden for at Norge får en ADHD-vennlig skole, også.

 

 

Powered by Labrador CMS