Sannheten om tilstanden i barnehagene må bli kjent

Jeg vært barnehagelærer og styrer i 22 år, og jeg har opplevd enorme endringer i disse årene.

Fra å være et tilbud for noen få barn, går nesten alle barn i barnehage i dag. Dette er helt unikt i verdenssammenheng. Barnehagen er et sted som når ut til alle slags barn og familier. Barnehagen kan bidra til at barn som er i risiko, får tidlig hjelp. Barnehagen skal også være et sted der alle barn får en god og trygg barndom, i samarbeid med barnas hjem (jf. rammeplanen).

De fleste barnehager har et stort fokus på å være en best mulig barnehage, innenfor rammene den har. Dessverre har rammene blitt stadig trangere, og de siste årene er det blitt nesten umulig å være den gode barnehagen vi skal være og som barna er avhengige av.

Stor arbeidsmengde

Grunnen til dette er at arbeidsmengden er blitt altfor stor. Kravene til hva barnehagene skal ta ansvar for, er blitt så omfattende at kravene er helt umulige å innfri med dagens bemanningsnorm.

Barnehagene skal ta ansvar for at alle ettåringer får en god tilvenning, og at personalet skal klare å erstatte tryggheten barna er vant med hjemmefra. Det betyr ofte en veldig lang tilvenningsperiode.

I tillegg gir loven yngre og yngre barn rett til barnehageplass uten å tenke på at disse babyene ofte krever én voksen hver, i ganske lang tid.

Foreldrene har store forventninger til hva barnehagene skal klare, og det viktigste for dem er at barna har god tilknytning til de ansatte, får omsorg, trøst, kjærlighet, får dekket alle andre grunnleggende behov umiddelbart, og et godt pedagogisk opplegg. Foreldrene forventer informasjon om barnas hverdag og samtaler ved behov. Hvis det skal være mulig å få til dette på en god måte, må bemanningsnormen være bedre enn den vedtatte normen.

Barn fra andre land skal lære norsk, integreres, foreldrene skal få veiledning, kulturutfordringer skal overvinnes, og dette skal stort sett gjøres uten tospråklig assistent, morsmålslærer eller andre ekstra ressurser.

Foreldrene (og regjeringen) forventer sunn og variert kost og gjerne varm mat flere dager i uken. Uten kokk eller kjøkkenansvarlig som barnehagene hadde tidligere, blir matlagingen ofte et evig stressmoment.

Barn med ekstra utfordringer, som utagerende adferd, barn som har vært utsatt for omsorgssvikt, mishandling, seksuelt misbruk, har sosiale vansker, lekeutfordringer, angst, tilknytningsvansker, språkvansker, sjenerte/stille barn, barn som er i sorg eller har andre vansker, skal få dekket sine behov innenfor dagens bemanningsnorm.

Barn med større utfordringer (med og uten diagnose) har rett til å få tilpasset barnehagehverdagen slik at de kan dra nytte av det ordinære tilbudet. Det betyr i realiteten at barn som har relativt store utfordringer, tar så mye av personalrammene at det blir svært lite igjen til de andre barna. Sakkyndige vurderinger som disse barna ofte har, gir barnehagene et enormt ansvar for å jobbe målrettet med barnas vansker, og ingen tenker på at dette arbeidet ofte krever én til én i lange perioder. Dette er blitt enda verre etter at paragraf 19 g kom inn i barnehageloven.

Omfattende pedagogisk arbeid

Rammeplanen beskriver et omfattende pedagogisk arbeid med mange fagområder som barnehagene skal følge. Rammeplanen har endret seg mye i form, innhold og krav etter at barnehagene kom inn under Kunnskapsdepartementet.

Avdelingsmøter, pedagogmøter, foreldresamtaler, møter med PPT, fagsenter, autismeteam, barnevern, fysioterapeuter, spesialpedagoger, planleggingsmøter, matlaging, HMS-arbeid og rengjøring tar ansatte mange timer bort fra barna hver uke, og det fører til at frustrasjonen blant personalet er blitt veldig stor og sykefraværet øker. Mange barnehager har ikke råd til vikarer ved korttidsfravær, og dessuten kan ikke en vikar erstatte en fast ansatt, og problemene bare øker.

Lange åpningstider

Åpningstiden er også etter ønske fra foreldrene blitt lengre og lengre. Foreldrene har behov for lange åpningstider, og barna er i gjennomsnitt 8-9 timer daglig i barnehagen. Mange barnehager har åpent 10 timer eller mere, mens personalet har en vanlig arbeidstid på 8 timer minus lunsjpause. Det vil si at alle assistenter daglig jobber 2,5 timer mindre enn åpningstiden. Vaktplanene strekker de ansatte så godt utover dagen som mulig, men som i alle barnehager i det meste av landet betyr det at ansatte er alene med mange barn hver dag. Er det forsvarlig?

Når vaktplanen er strukket utover, betyr det at de aller fleste barnehager er langt fra bemanningsnormen mesteparten av dagen. Rammeplanen krever også at personalet planlegger det pedagogiske arbeidet, og med pedagogenes plantid på 4 timer pr uke fører det også til færre voksne igjen til barna.

Loven sier at eier er ansvarlig for at bemanningen til enhver tid er forsvarlig, men hva er forsvarlig, når barnehageansatte mener den nye bemanningsnormen ikke er forsvarlig, mens regjeringen sier den er forsvarlig? Forstå det den som kan!

Vi ser en tendens til at barnehageansatte begynner å gi opp. De orker ikke å kjempe for bedre bemanning, fordi de ikke tror det nytter. Personalet har så lite overskudd når de kommer hjem fra jobb at de ikke orker å kjempe for en tapt sak. Mange ansatte tør heller ikke å si ifra av frykt for hva foreldrene og eier vil si.

Denne oppgittheten mener jeg er farlig, for hvis ikke de som jobber med barna sier ifra, blir det ingen endringer, det blir bare verre og da kan barnehagene gå fra å være bra for barns utvikling til å bli negativ.

Sannheten om bemanningssituasjonen

Tilbake til min frustrasjon som jeg startet med.  Jeg har kjempet lenge for at sannheten om bemanningssituasjonen skal komme frem. Jeg er sikker på at flere vet hvordan bemanningssituasjonen er i barnehagene etter Barnehageopprøret har satt fokus på det. Jeg er også sikker på at de fleste forstår at for få gode voksne ikke er bra for barna. De tilbringer tross alt nesten all sin våkne tid i barnehagene.

Det er heller ikke bra for personalet som arbeider med barna å daglig oppleve å måtte avvise barn, ikke klare å dekke alle barns behov, være stresset, og ofte ha dårlig samvittighet når man går hjem. En arbeidssituasjon som oppleves så belastende for de ansatte, fortjener ingen!

Når tidlig innsats er så viktig at Kunnskapsdepartementet holder et utenrikspolitisk toppmøte om teamet i oktober i år, er det uforståelig at de ikke ser bemanningen i barnehagene som en del av tidlig innsats.

Nesten en hel generasjon med barn opplever for liten voksenkontakt gjennom de kritiske første årene, og de negative resultatene kan bli omfattende både for barnet selv, foreldrene og for samfunnet, blant annet i form av store fremtidige økonomiske utgifter.

Er det rart at barnehageansatte er frustrert? Barnehageansatte har de siste årene lært mye om barns utvikling gjennom ny forskning, men har ikke nok kollegaer til å gjøre det forskningen sier. Jeg har alltid elsket yrket mitt og har alltid gledet meg til å gå på jobb. De siste årenes stress har endret dette. Jeg er like glad i barna og i mine ansatte, men kravene, ansvaret og rammene gjør at jeg ikke gleder meg like mye til å gå på jobb lenger. Barna, foreldrene og mine fantastiske ansatte fortjener derimot ikke at jeg gir opp. Jeg har derfor valgt å være aktiv i Barnehageopprøret 2018 på Facebook. Sannheten om tilstanden i barnehagene må bli kjent, først da kan vi håpe på en endring!

*  Sabine Scheidt er styrer i en ideell privat barnehage.