Annonse
Debatt

Det het at alle elever skulle få utvikle sine evner og anlegg. Men hva med de elevene som var glad i praktiske fag? spør Gunnar Svedahl. Illustrasjonsfoto: Marianne Ruud

Reformene på 90-tallet skapte store problemer for mange elever

Reformene som kom i henholdsvis 1994 og 1997, så vi ville skape store problemer for mange elever. Mange protesterte, men til liten nytte.

Del side


Annonse

Takk til Ole Jostein Rangnes for hans innlegg «En skole for kjekke jenter» i Utdanning nr. 12 og på Utdanningsnytt.no 10. august.

Jeg er pensjonert lektor med erfaring fra både ungdomsskole og videregående skole samt mange års erfaring som rådgiver i ungdomsskolen. Reformene som kom i henholdsvis 1994 og 1997, så vi ville skape store problemer for mange elever. Mange protesterte, men til liten nytte.

Det er et tankekors at de som står bak slike planer utelukkende består av personer som aldri har hatt problemer i teorifag. Hvordan kan disse klare å forstå de elevene som strever med teorifagene?

Det het at alle elever skulle få utvikle sine evner og anlegg. Men hva med de elevene som var glad i praktiske fag? Da disse reformene ble innført, håpet jeg for elevenes skyld at jeg tok feil, men jeg fikk dessverre rett.

Senere flikking på skoleplanene har ikke vært til særlig hjelp for verken de teorisvake eller de som liker praktiske fag. Det som kreves er en ny kurs. Men da må det tenkes nytt. Når kart og terreng ikke stemmer overens må man se på kartet på nytt. Til slutt vil jeg sitere Johan Borgen: «Hvorfor må vi alltid kjøre med det ene hjulet i grøfta»

 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________