Annonse
Debatt

Med de nye læreplanene, Fagfornyelsen, kan norsk skole stake ut kursen for bærekraftig utdanning, skriver Marianne Store, lektor ved Slottsfjellet videregående skole i Tønsberg. Foto: Slottsfjell videregående steinerskole

Fagfornyelsen – veien til ei bærekraftig utdanning?

Norsk skole har krefter og muligheter til å gjøre betydelige samfunnsendringer for klima og miljø. Det krever tillit og mot fra skoleledere og lærere, og at det ryddes plass både i timeplaner og selve skoleåret. Med de nye læreplanene, Fagfornyelsen, kan norsk skole stake ut kursen for ei bærekraftig utdanning.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

14. november går høringsfristen ut for å komme med innspill til de første skissene til nye læreplaner for grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående. Men først bør både lærere og skoleledere spørre hverandre: Hvordan kan vi sikre ei bærekraftig utdanning i alle fag? Erfaringer hittil viser at temaet klima og miljø har blitt «parkert» i faga mat og helse, samfunnsfag og naturfag. Ei bærekraftig utdanning krever at alle fag er opptatt av klima og miljø. Det kan gi en vinn-vinn-opplevelse sett med tverrfaglig blikk, noe skolen jeg jobber ved erfarer oftere.

 

Bærekraftsmål og bevisstgjøring

Ved Slottsfjellet videregående steinerskole i Tønsberg er vi en dedikert gruppe lærere og elever. Vi jobber daglig med å ta elevene våre, så vel som klimautfordringen, på alvor. Som FN-skole arrangerte vi i fjor «Ti dager for klimaet». Prosjektet fikk oppmerksomhet, var vellykka og elevene bidro aktivt med å forme opplegget. Vi holds stands, lagde kremer, skrev en rekke fagartikler, ryddet en strand og kartla eget konsum og søppel. I år har vi jobba enda mer med FNs bærekraftsmål, med hovedvekt på 4.7: «Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av en freds- og en ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling.» Dette gjelder fagene samfunnsfag og norsk spesielt, men vi har som mål å få det inn i alle fag. Skolen har i år valgt å sette av en hel uke til dette temaet konsentrert, men jobber inn prosjekter og oppgaver gjennom skoleåret ellers.  Målet er økt bevisstgjøring og kompetanse rundt temaet bærekraftig utdanning og klima og miljø blant elever og lærere. Vi driver ikke med politikk, men etikk i skolen. Å utfordre hverandre i å ta stilling til de mange klimaproblemene kloden står stilt overfor, gir læringsbaserte utfordringer vi som skole kan utforske sammen med elevene våre. De har publisert tekster utenfor skolen, deltatt i miljøkonkurranser med podcaster, instagramprosjekt og karikaturmaleri – og dermed tatt fagstoff med seg videre ut i samfunnet. Slik kan det å koble faglig aktivitet på andre «kretsløp» gi økt læring.

 

Økonomi og industri for framtida?

Vi har nettopp avslutta en uke om industri og bedrifter i Vestfold. Ungdommene våre har vært på ekskursjoner, sett dokumentarfilm, deltatt på en rekke foredrag, løst oppgaver og skrevet rapport. Diskusjonene er mange, spørsmålene likeså: «Kan Esso/Slagenraffineriet kle alle olje- og dieseltankene sine med solcellepanel for å ty til en mer klimavennlig energikilde?» (Nei – fins det andre løsninger?). «Hvordan kan vi utvikle samt designe et energiproduserende anlegg der vi i dag har oljeraffineri?» «Hva er en bærekraftig driftsmodell for et gårdsbruk?» «Hvordan ser en klimavennlig skole ut innvendig?».

 

I løpet av uka har vi vært på Solli gård i Stokke og hørt om økonomiske og politiske utfordringer med gårdsdrift etter sommerens hetebølger, samt utfordringer med å være en uavhengig gård som velger å stå utenfor de store kjedene, og som samarbeider i et lokalt kooperativ. Vi har besøkt H. Henriksen A/S, en kunnskapsintensiv familiebedrift som blant annet jobber innovativt og er internasjonalt ledende i utstyr av maritim sikkerhet samt oljevernberedskap. Vi har sett på en tradisjonell og verdensomspennende industriarbeidsplass som Esso/Slagenraffineriet, som har over 2500 kilometer med rør for transport av blant annet olje, bensin og diesel. De har to av de største bensin- og dieseltankene i Europa. Vi inviterte Torbjørn Bjønness fra Better Societies til skolen. Bjønness bidro med aktuell og læringsbasert verdiformidling om klima og miljø med mange konkrete tiltak og verktøy som kan anbefales. Endelig avslutta vi uka med foredrag av Den Magiske Fabrikken, som viser en løsning gjennom produksjon av biogass og tomter, blant flere produkter. Drøyt 50 busser går på dette i Vestfold. I tillegg kom Cultura Bank, i 2017 kåret til landets mest etiske bank – for å forklare hvorfor de rike forblir rike og de fattige forblir fattige, med fokus på etisk økonomisk tankesett. Ebba Boye fra Rethinking Economics mener vi må utfordre dagens økonomipensum på samtlige studier for å tenke annerledes, økologisk og ansvarsfullt. Hun dro paralleller til aktuelle Kate Raworths Doughnut Economics – økonomisk virksomhet må være ansvarlig, basere seg på fornybare ressurser og forholde seg til et økologisk tak. Ikke minst gjelder dette ansvaret bedriftsledere.

 

Flere må på banen

Jeg håper flere lærere, flere fag, flere skoler og utdanningsinstitusjoner er med oss i å ta et miljøansvar, også i arbeidet med FNs bærekraftsmål. På vegne av mange ungdommer og lærere er det ønskelig at særlig landets lærerutdanninger kjenner sin besøkelsestid med tanke på bærekraftig utdanning eksempelvis som tydelig perspektiv i rammeplan for lærerutdanningene, men og som et særlig satsningsområde for eget personell, prosjekter så vel som pensum. Universitetet i Nord har lagt inn sirkulærøkonomi og økologi i enkelte studier, ved Norges Arktiske Universitet er det nyopprettet 20% stilling som bærekraftpiloter, for å nevne noe. Ved Universitetet i Oslo har institutt for lærerutdanning og skoleforskning kommet godt i gang i arbeidet med utdanning for bærekraftig utdanning. Det samme kan sies om lærerutdanninga og flere miljø ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – her jobbes det med utdanning for bærekraftig utvikling blant annet gjennom universitetsskolene. Ved begge steder drives det også aktiv forskning på området. Flere innen høyere utdanning må på banen. Forankringa finner vi i grunnloven.

 

Miljøparagrafen

Aktualiteten og rettsvernet rundt Grunnlovens paragraf 112, kjent som Grunnlovens miljøparagraf, har vært oppe både i det norske rettssystemet, norske media og utfordres rettslig i andre land. Paragraf 112 lyder slik:

 

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

 

Ved hjelp av fagfornyelsen kan norsk skole synliggjøre og vektlegge klima og miljø i alle fag Fagfornyelsen gir den offentlige skolen økt legitimitet til de valga som tas på dette feltet, valg som handler om våre barn og unges framtid. Det er bare å brette opp ermene og svare grundig på udirs nettsider før fristen.

 

* Marianne Store er lektor ved Slottsfjellet videregående steinerskole i Tønsberg.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!