«Bemanningsnormen må være bedre enn den vedtatte normen»
Foreldrene forventer informasjon om barnas hverdag og samtaler ved behov. For at dette skal være mulig å få til på en god måte må bemanningsnormen være bedre enn den vedtatte normen.
Det er vanskelig for meg å forklare hvor frustrerende det er å jobbe som styrer i en barnehage, men jeg skal gjøre et forsøk.
Jeg vært barnehagelærer og styrer i 22 år og jeg har opplevd enorme endringer i disse årene. Fra å være et tilbud for noen få barn, går nesten alle barn i barnehage i dag. Dette er helt unikt i verdenssammenheng.
Barnehagen er et sted som når ut til alle slags barn og familier. Barnehagen kan bidra til at barn som er i risiko, får tidlig hjelp. Barnehagen skal også være et sted der alle barn får en god og trygg barndom, i samarbeid med barnas hjem (jf. Rammeplanen).
De fleste barnehager har et stort fokus på å være den beste barnehagen som er mulig, innenfor rammene den har. Dessverre har rammene blitt tøffere og tøffere og de siste årene er det blitt nesten umulig å være den gode barnehagen vi skal være, og som barna er avhengige av.
Grunnen til dette er at arbeidsmengden er altfor stor. Kravene til hva barnehagene skal ta ansvar for, er blitt så omfattende, at med dagens bemanningsnorm er kravene helt umulig å innfri.
Barnehagene skal ta ansvar for at alle 1. åringer får en god tilvenning, og at personalet skal klare å erstatte tryggheten barna er vant med hjemmefra. Det betyr ofte en veldig lang tilvenningsperiode.
I tillegg gir loven yngre og yngre barn rett til barnehageplass uten å tenke på at disse babyene ofte krever en voksen hver, i ganske lang tid.
Foreldrene har store forventninger for hva barnehagene skal klare, og det viktigste for dem er at barna deres skal ha god tilknytning til de ansatte, få omsorg, trøst, kjærlighet, få dekket alle andre grunnleggende behov umiddelbart, og et godt pedagogisk opplegg. Foreldrene forventer informasjon om barnas hverdag og samtaler ved behov. For at dette skal være mulig å få til på en god måte må bemanningsnormen være bedre enn den vedtatte normen.
Barna fra andre land skal lære norsk, integreres, foreldrene skal få veiledning, kulturutfordringer skal overvinnes og dette skal stort sett gjøres uten to språklig assistenter, morsmålslærer eller andre ekstra ressurser.
Foreldrene (og regjeringen) forventer sunn og variert kost og gjerne varm mat flere dager i uken. Uten kokk eller kjøkkenansvarlig som barnehagene hadde tidligere, blir matlagingen ofte et evig stressmoment.
Barn med ekstra utfordringer som: utagerende adferd, barn som har vært utsatt for omsorgssvikt, mishandling, seksuelt misbruk, har sosiale vansker, lekeutfordringer, angst, tilknytningsvansker, språkvansker, sjenerte/stille barn, barn som er i sorg eller har andre vansker, skal få dekket sine behov innenfor dagens bemanningsnorm.
Barn med større utfordringer (med og uten diagnose), har rett på å få tilpasset barnehagehverdagen slik at de kan dra nytte av det ordinære tilbudet. Det betyr i realiteten at barn som har relativt store utfordringer tar så mye av personalrammene at det blir svært lite igjen til de andre barna. Sakkyndige vurderinger som disse barna ofte har, gir barnehagene et enormt ansvar for å jobbe målrettet med barnas vansker og ingen tenker på at dette arbeidet ofte krever en til en i lange perioder. Dette er blitt enda verre etter § 19 g kom inn i barnehageloven.
Rammeplanen beskriver et omfattende pedagogisk arbeidet med mange fagområder som barnehagene skal følge. Det er ikke grenser for hva barnehagene skal klare. Rammeplanen har endret seg mye i form/innhold og krav etter at barnehagene kom inn under Kunnskapsdepartementet.
Avdelingsmøter, pedagogmøter, foreldresamtaler, møter med PPT, Fagsenter, Autismeteam, barnevern, fysioterapeuter, spesialpedagoger, planleggingsmøter, matlaging, HMS arbeid og rengjøring tar ansatte mange timer bort fra barna hver uke, og det fører til at frustrasjonen blant personalet er blitt veldig stor, og sykefraværet øker. Mange barnehager har ikke råd til vikarer ved korttidsfravær og dessuten kan ikke en vikar erstatte en fast ansatt, og problemene bare øker.
Åpningstiden er også etter ønske fra foreldrene blitt lengre og lengre. Foreldrene har et stort behov for lange åpningstider og barna er i gjennomsnitt 8–9 timer daglig i barnehagen. Mange barnehager har åpent 10 timer eller mere, mens personalet har en vanlig arbeidstid på 8 timer – minus lunsjpause. Det vil si at alle assistenter daglig jobber 2,5 timer mindre enn åpningstiden. Vaktplanene strekker de ansatte så godt utover dagen som mulig, men som i alle barnehager i det meste av landet betyr det at ansatte er alene med mange barn hver dag. Er det forsvarlig?
Når vaktplanen er strukket utover betyr det at de aller fleste barnehager er langt fra bemanningsnormen mesteparten av dagen. Rammeplanen krever også at personalet planlegger det pedagogiske arbeidet og med pedagogenes plantid på 4 timer pr uke fører det også til færre voksne igjen til barna.
Loven sier at eier er ansvarlig for at bemanningen til enhver tid er forsvarlig, men hva er forsvarlig når barnehageansatte mener den nye bemanningsnormen ikke er forsvarlig, mens Regjeringen sier den er forsvarlig? Forstå det den som kan!
Vi ser en tendens til at barnehageansatte begynner å gi opp. De orker ikke å kjempe for bedre bemanning, fordi de ikke tror det nytter. Personalet har så lite overskudd etter de kommer hjem fra jobb, at å kjempe for en tapt sak orker de ikke. Mange ansatte tørr heller ikke å si ifra av frykt for hva foreldrene og eier vil si.
Denne oppgittheten mener jeg er farlig, for hvis ikke de som jobber med barna sier ifra, blir det ingen endringer, det blir bare verre og da kan barnehagene gå fra å være bra for barns utvikling til å bli negativ.
Tilbake til min frustrasjon som jeg startet med. Jeg har kjempet lenge for at sannheten om bemanningssituasjonen skal komme frem. Jeg er sikker på at flere vet hvordan bemanningssituasjonen er i barnehagene etter Barnehageopprøret har rettet oppmerksomheten mot det. Jeg er også sikker på at de fleste forstår at for få gode voksne ikke er bra for barna. De tilbringer tross alt nesten all sin våkne tid i barnehagene.
Det heller ikke bra for personalet som arbeider med barna å daglig oppleve å måtte avvise barn, ikke klare å dekke alle barns behov, være stresset, og ofte ha dårlig samvittighet når man går hjem. En arbeidssituasjon som oppleves så belastende for de ansatte, fortjener ingen!
Når tidlig innsats er så viktig at Kunnskapsdepartementet holder et utdanningspolitisk toppmøte om teamet i oktober i år, er det uforståelig at de ikke ser bemanningen i barnehagene som en del av tidlig innsats.
Nesten en hel generasjon med barn opplever for liten voksenkontakt gjennom de kritiske første årene, og de negative resultatene kan bli omfattende både for barnet selv, foreldrene og for samfunnet blant annet i form av store fremtidige økonomiske utgifter.
Er det rart at barnehageansatte er frustrert? Barnehageansatte har de siste årene lært mye om barns utvikling gjennom ny forskning, men har ikke nok kollegaer til å gjøre det forskningen sier. Jeg har alltid elsket yrket mitt og har alltid gledet meg til å gå på jobb.
De siste årenes stress har endret dette. Jeg er like glad i barna og i mine ansatte, men kravene – ansvaret – og rammene gjør at jeg ikke gleder meg like mye til å gå på jobb lengre. Barna, foreldrene og mine fantastiske ansatte fortjener derimot ikke at jeg gir opp. Jeg har derfor valgt å være aktiv i Barnehageopprøret 2018 på Facebook. Sannheten om tilstanden i barnehagene må bli kjent, først da kan vi håpe på en endring!
- Sabine Scheidt er styrer i en ideell privat barnehage
