Annonse
Debatt

Det er lagt opp til en bred markering av 100 år med lærerutdanning på Nesna, skriver Sven Erik Forfang. Foto: Nord universitet

I år er det 100 år siden det ble etablert lærerutdanning på Nesna

Lærerutdanningen på Nesna fins fortsatt, og den har gitt mange tusen ungdommer verdifull kompetanse og et meningsfylt yrke.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Det er lagt opp til en bred markering av 100 år med lærerutdanning på Nesna. Det begynte med konferansen «Den gode lærer» i april hvor tema var læringsglede og mestring og fortsatte i juni med åpent hus, mottakelse for inviterte gjester, festforestilling med jubileumsverk av komponistprofessor Bodvar D. Moe og jazzkonsert.

Til høsten fortsetter jubileet med kulturminnekveld, litteraturseminar, festgudstjeneste, internasjonal konferanse og boklansering.   

 

Etablering

Det var soknepresten i Nesna, Ivar Hjellvik som etablerte lærerskolen i 1918. Bakgrunnen var stor lærermangel. Fylkestinget hadde i 1916 bedt regjeringen etablere en offentlig lærerskole i fylket, men kravet hadde ikke ført fram. Hjellvik tok saken som en utfordring for seg og for Nesna.

Nesna hadde tidligere hatt praktisk kvinneskole og amtskole, folk var vant til å ta imot skoleelever og skole- og opplysningsinteressen hadde lange røtter på stedet. Hjellvik sikret seg først lokal støtte før han dro til Bodø for å få regional støtte fra fylkestinget og senere til departementet i Oslo for å sikre nasjonal støtte og godkjenning.

 

Oppstart

«Nesna lærarskule» startet opp som en privat lærerskole høsten 1918 med to klasser; en 1-årig småskolelærerklasse med 34 kvinner og en 3-årig ordinært klasse med 2 kvinner og 20 menn. Undervisningen fant sted i leide lokaler, men etter hvert ble det reist 4 bygninger samlet rundt et tun på gården Sørvollen.

I dag fins bare hovedbygningen tilbake. De andre byggene er blitt erstattet av et sløyd- og gymnastikkbygg i 1960, et idretts- og realfagsbygg i 1984 og et moderne servicebygg i 2006. Skolen ble offentlig lærerskole i 1924.

 

Krevende år

Både på 1920-tallet og på 1930-tallet var skolen truet av nedleggelse på grunn av overproduksjon av lærere, men bred mobilisering fra regionen, en moderne bygningsmasse og det faktum at skolen lå i en region som fortsatt trengte lærere, førte til at skolen fikk bestå.

Under 2. verdenskrig annekterte tyskerne deler av bygningsmassen, men skoledriften fortsatte i noe redusert form. Flere lærere ble sendt til fangeleiren Falstad, men kom tilbake etter kort tid. Forsøk på nazifisering av lærere og studenter lyktes ikke. Studenter som ble uteksaminert under krigen, fikk gyldige eksamenspapirer.      

 

Ny giv etter krigen  

Etter 2. verdenskrig ble det stort behov for lærere. Opprettelsen av Statens lånekasse for studerende ungdom i 1947 bidro til at flere fikk mulighet til å ta lærerutdanning.

Nesna lærerskole var den første lærerskolen som fikk tildelt midler til oppføring av studentboliger. Det første hybelbygget stod ferdig i 1964. I 1968 hadde Nesna Elevheim 130 hybler og 6 familieleiligheter. Det skjedde en videre utbygging på 1980- og 1990-tallet. 

I 1973 ble det opprettet førskolelærerutdanning på Nesna. Praksisplasser ble ordnet fra Namsos i sør til Bodø i nord. Det ble også opprettet en barnehage i Elevheimen. En ambulerende barnehage «Rulle» så også dagens lys.

Desentralisert allmennlærerutdanning (DALU) som ble etablert i 1979 og ga studentene mulighet til å ta lærerutdanning gjennom en kombinasjon av samlinger på lærestedet og selvstudium og praksis i hjemkommunen. Opptak skjedde etter opptaksprøve. Det ble også opprettet en rekke desentraliserte videreutdanningstilbud. I 1988 ble det tatt opp studenter til desentralisert førskolelærerutdanning (DEFU).

I alt har det blitt gjennomført 31 klasser med desentralisert lærerutdanning – 18 allmennlærerklasser og 13 førskolelærerklasser. Den desentralisere lærerutdanningen bidro til bedre lærerdekning i landsdelen, hjalp mange kvinner til å skaffe seg høyere utdanning og ga lærerutdanningen på Nesna flere ben å stå på, men den førte også til at færre studenter oppholdt seg permanent på studiestedet Nesna.

 

Selvstendig høgskole (1994–2015)

I 1994 ble flere institusjoner i Bodø og Narvik slått sammen, men Nesna lærerhøgskole (nytt navn fra 1978) fikk bestå under navnet Høgskolen i Nesna. Skolen fikk en større administrasjon og flere utviklingsmuligheter. En betydelig etter- og videreutdanningsenhet ble bygd opp.

Det kom til nye utdanninger innen IT, bibliotekfag, sykepleie, logopedi, PPU, faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag, musikkvitenskap og profesjonsrettet naturfag mv. Samarbeid med private aktører som Studiesenteret.no og GoStudy (utenlandsstudier) bidro til at høgskolen nådde ut over regionen med sine tilbud.

 

Fusjon

På regjeringen Solbergs krav om å finne sin plass i et landskap med færre institusjoner og tydeligere krav til akademisk standard, gikk høgskolestyret i 2015 inn for en fusjon med Universitet i Nordland. Fra 1. januar 2016 ble de to Nordlandsinstitusjonen fusjonert med Høgskolen i Nord-Trøndelag til Nord universitet.

De tidligere utdanningene ved Høgskolen i Nesna er nå spredt på flere fakulteter, og studieprogrammet er blitt redusert. På mange måter er ringen sluttet. Det begynte med lærerutdanning i 1918 og hundre år senere er det hovedsakelig lærerutdanning tilbake på Nesna.   

          

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________