Store utfordringer venter de nye statsrådene
I går fikk Jan Tore Sanner (H) jobben som kunnskaps- og integreringsminister – i tillegg til at Iselin Nybø fra Venstre ble statsråd i samme departement med ansvar for forskning og høyere utdanning.
En slik deling av departementet har vi også hatt tidligere, i den tiden da Tora Aasland fra SV hadde jobben som Nybø har fått nå og hennes partikolleger Øystein Djupedal og Bård Vegar Solhjell var kunnskapsministre. Erfaringene med en slik deling var sikkert delte, men det er uansett ingen tvil om at det blir mer enn nok av oppgaver å ta fått på for begge de nye statsrådene.
For Jan Tore Sanner, som fram til nå har hatt ansvaret med å lose gjennom kommune- og regionreformen, blir det svært viktig å få på plass den nye lærernormen. Den normen er Høyre egentlig imot, men de gikk med på den likevel for å få til en budsjettavtale med Kristelig Folkeparti før jul. Normen innebærer at det i løpet av relativt kort tid må komme på plass nesten 3000 nye lærere over hele landet, og det er selvsagt ingen enkel oppgave. Ikke minst når kommune etter kommune nå sier til Utdanning at de venter på endelig beskjed fra sentralt hold om hvor mye penger de får til dette.
Jan Tore Sanners mantra i arbeidet med å gjennomføre kommunereformen har vært å skape «robuste kommuner», men kommunene er ikke spesielt robuste. De må prioritere strengt mellom mange ulike oppgaver, og de har ikke penger til å tilsette alle de nye lærerne som nå trengs. Det er i vinter kommunene helst må få beskjed om hvor mye penger de får, for det er nå de må begynne å søke etter de nye lærerne. I tillegg til at alle lærere som normalt slutter skal erstattes. Et annet problem er å overbevise lærere som har valgt å gå inn i andre yrker om at de bør komme tilbake til skolen så fort som mulig. Det er mange tusen godt utdannede lærere som sikkert kan tenke seg det, men de må lokkes tilbake. Og da kan lønn selvsagt være et mulig lokkemiddel.
Det som kan hindre dem fra å komme tilbake, er at de står i fare for å bli avskiltet. For regjeringen gir seg ikke når det gjelder å gi de nye kompetansekravene tilbakevirkende kraft. Det innebærer at svært mange lærere med «gammel» lærerutdanning ikke lenger er så attraktive. De har bare noen få år på seg til å ta den etter- og videreutdanningen som trengs. Dette er en sak som provoserer hele Lærer-Norge kraftig, og det kommer vi til å høre mer om i tiden som kommer. Arbeiderpartiet har nylig snudd i dette spørsmålet, det er ingen skam for andre partier å snu også. Hvis ikke kan vi oppleve en hverdag med mange tusen ukvalifiserte personer i norsk skole, og det sikrer i hvert fall ikke den kvaliteten som Jan Tore Sanner og Høyre er så opptatt av.
Iselin Nybø har også mange utfordringer å ta tak i, ikke minst å sikre en god gjennomføring av den nye lærerutdanningsreformen. Den nye femårige lærerutdanningen blir sikkert bra, men det er mye som må på plass for at kvaliteten skal bli så god som både studentene og deres framtidige elever fortjener. I tillegg må rekrutteringen til lærerutdanningen styrkes kraftig i årene som kommer, dagens nivå holder ikke – til tross for at regjeringen prøver å skryte av hva den har fått til.
Mange kommer til å savne Torbjørn Røe Isaksen. Selv om ikke alle har vært enige i alt det han har gjort de siste fire årene, har han vist en genuin vilje til å lytte til innspill fra både fagfolk og organisasjoner. Og han har vært opptatt av både barnehage, skole og forskning og høyere utdanning. Vi håper også den nye ledelsen i departementet tar med seg denne holdningen inn i sitt viktige arbeid.
Lykke til!
- Knut Hovland er ansvalig redaktør for Utdanning og utdanningsnytt.no
