Annonse

Storsatsing på læreres læring for å fremme elevenes resultater i skolen

Det har lenge vært mulig for lærerstudenter og erfarne lærere og ledere i skolen å ta en mastergrad, men fra høsten 2017 ble dette et obligatorisk løp for grunnskolelærerstudentene.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 

* May Britt Postholm er professor i pedagogikk og kvalitativ forskningsmetode ved Institutt for lærerutdanning/NTNU. 

 

Det femårige masterløpet skal ende i en masteroppgave som «bør ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til praksis i skolen», ifølge Lærerløftet som ble utgitt av Kunnskapsdepartementet i 2014. Målsettingen med masterutdanning for lærere er at de skal bli enda bedre lærere. Lærerstudentene skal få en større innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) som kan bidra til en ytterligere styrking av en kunnskapsbasert yrkesutøvelse. Med en FoU-kompetanse vil de også kunne rette et forskerblikk mot egen praksis for kontinuerlig å kunne utvikle denne. Skolens praksis er her forstått som å omfatte læreres arbeid – hva de gjør og hvordan de gjør det – samarbeid mellom lærere, hvordan forhold legges til rette for læreres arbeid og samarbeid, og hvordan lærere samhandler med andre aktører i samfunnet. I Lærerløftet legges det også vekt på lagbygging for læreres læring og utvikling i skolen.

 

Denne vektleggingen på lagbygging samsvarer med innholdet i den skolebaserte kompetanseutviklingen, en nasjonal satsing over fire år (2013-2017) hvor alle ungdomsskoler og skoler med ungdomstrinn var invitert til å være med. Denne satsingen på skolebasert kompetanseutvikling videreføres nå i en langsiktig desentralisert ordning. Ikke bare ungdomsskoler skal inkluderes, men også barnehage og hele utdanningsforløpet, fra 1.klasse i grunnskolen og til og med 13. klasse på videregående skole.

 

I dette pågående arbeidet helt fra 2013 er læreres samarbeid og skolelederes ledelse av lærende fellesskap vektlagt, og innholdet i læreres samarbeid skal ta utgangspunkt i skolenes behov. I meldingen til Stortinget som beskriver den desentraliserte ordningen, står det imidlertid at lærerne opplever lite samarbeid om å utvikle undervisningen og at det er få som deltar i lærersamarbeid som dreier seg om selve undervisningen, for eksempel felles undervisning og observasjon av andre læreres undervisning. Dette trer frem som en metode for læreres læring som kan bidra til å fremme kontinuerlig utvikling av den enkelte lærers og av skolens kollektive praksis, et mål også for masterutdanningen. Det satses dermed på læreres læring både i skolen og i lærerutdanningen, i skolen gjennom en omfattende etterutdanning av lærere, og i lærerutdanningen er kravet til utdanning hevet fra bachelor til masternivå.

 

I alle de dokumenter som ligger til grunn for å opprette en femårig masterutdanning for lærere, ligger det en grunnleggende antakelse om at en god og målrettet utvikling av norsk skole må være kunnskapsbasert. Studenten skal i masterløpet for det første gjennomføre et eget forskningsarbeid, og for det andre skal studenten være i stand til å analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning. I tillegg skal studenten også kunne anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. I praksis betyr det at studenten også skal kunne gjennomføre FoU-arbeid i skolen med utgangspunkt i kunnskap som forskningen har frembrakt. I et FoU-arbeid utvikles også kunnskap som kan benyttes underveis i utviklingsarbeidet. Forskning og utvikling går dermed hånd i hånd. Kunnskapen som utvikles testes i praksis og veien er dermed ikke lang for å finne ut om den er anvendbar eller nyttig.

 

Men hva er så bindeleddet mellom skole og lærerutdanningsinstitusjoner? I den skolebaserte kompetanseutviklingen gjennomført fra 2013-2017 var lærerutdannernes oppgave å støtte utvikling i praksis. Forskning på denne satsingen viser at lærerutdanneres deltakelse i noen grad også fikk betydning for deres arbeid i lærerutdanningen i møte med studentene. Den desentraliserte ordningen som er satt i gang, har en uttalt tosidig hensikt; den skal fremme utvikling både i skolen og i lærerutdanningen. I dette arbeidet er det også lærerutdannerne som skal støtte utviklingsarbeidet i skolen, et arbeid som bør forskes på for at kunnskapen som presenteres i lærerutdanningen, også skal være forskningsbasert, på lik linje med den kunnskapsbaserte undervisningen som lærere skal møte elevene med.

 

I et arbeid som eksempelvis skolebasert kompetanseutvikling som innebærer et samarbeid mellom lærerutdannere og lærere og ledere i skolen, kan også lærerstudenter inkluderes. I et FoU-team bestående av lærerutdannere, lærere og ledere kan lærerstudenter få veiledning knyttet til tematikk og opplæring i FoU-arbeid ved å være medforskere. I et slikt samarbeid utvikles forskningsbasert kunnskap som kan være til nytte for alle parter. Men det krever samarbeid. Det krever samarbeid i lærerutdanningen, i skolen og ikke minst mellom lærerutdanningen og skolen. Jeg håper og tror at alle ser nytten av et likeverdig samarbeid som bindeledd mellom lærerutdanning og skole for å fremme forskningsbasert utvikling på begge arenaer. 

 

Masterutdanningens intensjon er at lærerstudentene skal utvikle en spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde, samt bruke relevante metoder fra FoU-arbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis. Det betyr at lærerstudentene utvikler et håndverk, som kan tas i bruk i kontinuerlig utvikling i skolen, både i og på tvers av fag i en kollektiv praksis. Nyutdannede lærere vil dermed være godt rustet til å bidra i den pågående skolebaserte utviklingen i skolen, en langsiktig ordning med en intensjon om at den skal bli en varig måte å fremme utvikling på. Men som sagt, samarbeid i og mellom skolen og lærerutdanningen er nøkkelen for å fremme læring på alle nivå – for elevenes læring.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!