Har Lindboe undersøkt forholdene?

Hun skryter av mangfoldet i barnehagesektoren, mangfoldet i eierstruktur, driftsformer og pedagogisk profil. (Friluft-, gårds-, kultur- livssynsbarnehager). Hun forteller at 1.108 private har en pedagogisk profil, mens bare 433 kommunale har det.

Både private og offentlige barnehager er bundet av nasjonal rammeplan. Hvis Anne Lindboe tror at alle kommunale barnehager er like, tar hun feil. Lokalt utarbeides det årlig satsingsområder etter behov, for eksempel språkutvikling, fysisk aktivitet, mat/helse, sang. Innafor rammeplanen. Det blir også et mangfold.

Lindboe skriver ellers at det viktigste for kvaliteten på tilbudet er at det drives godt, «at tilbudet til barn og foreldre holder høy kvalitet, og at de ansatte blir ivaretatt gjennom tariffavtaler framforhandlet av partene i arbeidslivet, og anbefalt av fagforeningene for sine medlemmer. Dette låter bra, men har direktøren undersøkt forholdene hos sine avdelinger? Har de tilsatte tarifflønn? Arbeidsavtale? Pensjonsordning? Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet kan fortelle at dette ikke er ok overalt.

- Ytre venstre i norsk politikk åpenbart er mer opptatt av eierskap i barnehagesektoren enn kvaliteten i tilbudet til barna, skrvier Anne Lindboe i PBL i dette innlegget.

Ansatte tjener 4–5 prosent mindre enn ansatte i kommunale. Pensjonsspørsmålet er særlig interessant. Alle private barnehager får minst 13 prosent av sine lønnsutgifter som offentlig tilskudd til pensjonsutgifter. Hvis de bruker bare 3,6 prosent, (gjennomsnittet ii perioden 2009-2013, har de en gevinst på nesten 10 prosent av lønnsutgiftene. Mye tyder på at dette er en viktig grunn til at barnehagedrift er så lønnsomt. (Kilde: Rapport fra Høgskolen i Hedmark).

Eierne får altså tilskudd til formål som ikke blir iverksatt, store tilskudd. PBL og noen politikere har tidligere hevdet at private barnehager slår kommunale på kvalitet. Det gjør ikke Lindboe, og det er bra. Kvaliteten på norske barnehager er gjennomgående meget god, og de målinger som er gjort viser så små forskjeller at det er usikkert å bruke dem statistisk. Utdanningsforbundets blad «Utdanning» nr. 13, 16/11 – 2018. har gått denne vurderingen etter i sømmene og kommet til denne slutningen.

I disse budsjettider kan det hende at slike forhold kan interessere politikere og andre samfunnsengasjerte. Kanskje noen vil se litt nærmere på tilskuddsordningen?

NB! Dette innlegget er først publisert i Hamar Arbeiderblad 6.12 og er publisert her etter tillatelse fra forfatteren. Red.