SV kunne ha motvirket lærermangelen

Men det er viktig å være klar over at SV i åtte år, i perioden 2005-2013, hadde kunnskapsministeren, og full anledning til å justere det opptakskravet som har medført dagens mangel, nemlig kravet om 3,5 i snitt fra videregående skole. Kravet ble innført av Clemet våren 2005, men kunne vært justert når man tidlig så at man ikke fylte opp plassene, og fra 2010 så at det særlig gjaldt på GLU 1-7.

Jeg advarte mot kravet i nærmest årlige innlegg i Klassekampen, som jeg antok disse statsrådene leste, og tilskyndet at man fylte opp studieplassene, selv om det ville medføre at noen studenter ville ha et snitt på 3,4 og kanskje 3,3. Men jeg talte for døve ører - ved en anledning ble jeg beskyldt for å snakke læreryrket ned.

I alt har det vært drøye 5000 ledige plasser på lærerutdanningene i de siste 13 årene; selv med frafall hadde dette vært nok til å dekke de snaue 4000 stillingene som per desember var besatt av ufaglærte.

Situasjonen er, som påpekt av Fagerås, alvorlig i Nord-Norge, hvor 20 prosent av kommunene hadde over 20 prosent ufaglærte; sju kommuner hadde over 30 prosent.

Det ville være fint om Fagerås, i tillegg til å stille spørsmål til den nåværende statsråd, stilte spørsmål til sin partifelle Kristin Halvorsen, om hvordan hun tenkte da hun med erfaringstall fra fire år så hvor det bar.

(Som jeg har påpekt i et særskilt innlegg, er det før øvrig feil at de er 190 tomme plasser i lærerutdanningene i år - tallet er ca 400.)