Annonse
Debatt

- Kunnskapsdepartementet skjuler som så ofte før problemene, ved å snakke om de store tall, i stedet for å innrømme problemene for småskoler i distriktene, skriver pedagogikkprofessor Karl Øyvind Jordell i én av fire kommmentarer til et nyhetsoppslag på utdanningsnytt.no i går. Ill: Egil Nyhus

Støvsuging og lærermangel

Det er ikke sikkert man støvsuger så mange lærere som allerede HAR slått seg ned i distriktene, skriver Karl Øyvind Jordell i én av fire kommentarer til en nyhetssak om lærermangel.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Jeg har fire kommentarer til oppslaget i Utdanning, der jeg er blitt intervjuet bl.a. om lærernormen, og hvor det er innhentet kommentarer fra bl.a. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal, KrFs stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan, og Kunnskapsdepartementet.

 

1. Støvsuging

Handal "vil ikke være med på" det han kaller en ren spekulasjon fra min side om at distriktene støvsuges for lærere. "Lærernormen har ingen direkte betydning for småkommuner som allerede har god lærerdekning. Den er et pålegg til de skolene som har for få lærere, i forhold til antall elever. Men småkommunene har allerede fått ekstra øremerkede midler for å sikre økt lærertetthet på småskoletrinnet."

Det fremtrer som snodig at Handal begrenser seg til å vise til småkommuner som allerede HAR god lærerdekning. Problemet er knyttet til de mange kommuner som har over 20 prosent ufaglærte, og de sju kommuner i Nord-Norge som har over 30 prosent. Ingen av disse vil bli hjulpet av øremerkede midler – de har allerede pengene, men mangler lærere. Det blir ikke lettere å få tak dem når det opprettes snaue 3000 lærere i mer sentrale strøk, som følge av lærernormen.

Men det er ikke sikkert man støvsuger så mange lærere som allerede HAR slått seg ned i distriktene. Kanskje man fremfor alt støvsuger dem som utdannes i år, slik at distriktene ikke får fylt stillinger etter dem som pensjoneres.

 

 

2. Nye lærere til hjemkommune eller storbyer

KrFs Grøvan, omtalt som lærernormens far, er verken enig med meg eller Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand i at lærernormen kommer til å føre til at storbyer vil ta lærere fra distriktene. "Dette vil tvert imot skape arbeidsplasser og sikre at personer som har tatt lærerutdanning kan bosette seg i sin hjemkommune og få en relevant jobb." Han sier videre at "det 'ikke er noe nytt' at nyutdannede gjerne vil bli i storbyen de studerte i noen år, og at flere av disse nå vil kunne få jobb i for eksempel Oslo hvor behovet for flere lærere er stort. Det er ingen automatikk i at disse ville flyttet til distriktene hvis lærernormen ikke kom."

Her fremstilles saken som at lærernormen er et godt tiltak for nyutdannede lærere – de kan både få jobb i sin hjemkommune, og i større byer, hvis de ønsker det. Men hensynet til nyutdannede kan ikke være overordnet – det overordnede må være å skaffe lærere til de elever som nå ikke har utdannede lærere. Det er først og fremst elever i småkommuner i utkantene – ikke elever i de store kommunene, inklusive Oslo, som er de kommuner som har fått stillinger gjennom lærernormen.

 

3. Lærerbehov

Som en kommentar til mitt anslag over lærermangelen på 10000 i 2021 viser Handal til at Statistisk sentralbyrås framskrivinger for det fremtidige lærerbehovet har variert med flere tusen lærere de siste årene. Men jeg har ikke foretatt noen fremskriving. Jeg har addert fire tall, hvor bare ett er usikkert, nemlig hvor mange som vil pensjonere seg noen år før de hadde tenkt, som følge av det Handal pleier å kalle avskiltingen av lærere.

Handal kan ikke ha grunnlag for å bestride at vi allerede har en lærermangel på snaue 4000, at lærernormen innebærer at det opprettes snaue 3000 nye stillinger, og at vi ikke vil produsere drøye 2000 grunnskolelærere i 2021, som følge av at de som skulle blitt ferdige da, må skrive masteroppgave i et femte år av utdanningen.

 

4. Søkning til lærerutdanningene

Fra kunnskapsdepartementet heter det: "Det var også rekordstor søkning til lærerutdanningene i april og flere enn i fjor starter denne høsten på lærerutdanningen." Det er slik departementet har operert de siste årene – man snakker om hovedtall, og går ikke inn på problemene der man vet de finnes: i utdanningen for trinn 1-7, og innen dette trinnet, på problemene med å fylle opp studieplassene på små studiesteder. Til overmål er det i år slik at departementet satte ned antall studieplasser på disse utdanningene med 50, alle i Nord-Norge.

Likevel er det slik at verken Alta, Bodø eller Nesna ligger an til å fylle plassene. Den eneste begrunnelsen for å kutte studieplasser, må være at da får man noen færre tomme studieplasser. Men det kan ikke være det overordnede – det overordnede må være å sikre småskolelærere til utkantene.

Her er det tragiske faktum at det i de siste ca 13 år har vært i snitt ca 400 tomme plasser på hhv. allmennlærerutdanningene og senere grunnskolelærerutdanningene for trinn 1–7. Hadde man fylt opp disse plassene, ved å senke opptakskravet fra 3,5 til 3,3, hadde dagens lærermangel vært unngått. Nå er eneste vei ut av uføret å senke kravene enda mer i de nærmeste årene – og kombinere dette med den form for differensiert avlønning som jeg skisserte i intervjuet.

Videre må departementet avlyse opptrappingen av lærernormen som er planlagt for neste år. Og fremfor alt må man fjerne kravet om 4 i matte, og gjøre kravet om master frivillig på utdanningene for trinn 1–7. Som det fremgår av søkertallene, velger de jentene som ønsker å jobbe med små barn, å bli barnehagelærere fremfor å ta sommerkurs i matte for å få 4, og måtte streve med en masteroppgave som mange av dem sikkert tviler på om de har forutsetninger for å kunne klare.

 

5. I sum: man snakker om noe annet enn problemet

Handal snakker om småkommuner som allerede har lærere, når problemet er kommuner som har mange ufaglærte, og som ikke får hjelp av det opprettes stillinger i sentrale strøk; han snakker også om fremskrivinger i stedet for å kommentere mine faktiske tall.

Grøvan snakker om hensynet til nyutdannede lærere, og heller ikke ved denne anledning om de mange småskoleelever som må ta til takke med ufaglærte lærere i den viktige første lese-, skrive- og regneopplæringen.

Og departementet skjuler som så ofte før problemene, ved å snakke om de store tall, i stedet for å innrømme problemene for småskoler i distriktene.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!