Annonse
Debatt

Mangelen på lærerstudenter er i realiteten høyere enn det som framgår på Utdanningsnytt.no, mener professor Karl Øyvind Jordell. Ill. foto: Inger Stenvoll

Skjevt bilde av mangelen på lærerstudenter

Hvor mange studenter som ikke møter, hører også med i regnestykket.

Del side


Annonse

Karl Øyvind Jordell er professor ved lærerutdanningen ved Universitetet i Oslo

 

I en artikkel som nylig ble lagt ut på Utdanningsnytt.no 22. august, heter det:

"Tall fra Samordna opptak viser at høgskolene har 190 tomme studieplasser på grunnskolelærerutdanningen." Dette er nok isolert sett korrekt, men gir likevel et skjevt bilde av situasjonen. Samordna opptak har så langt bare registrert hvor mange som har sagt ja, og hvor mange ledige plasser som fortsatt finnes.

I de siste årene har antallet tomme studieplasser på grunnskolelærerutdanningene vært ca 400, ifølge tall fra departementet.

Ifølge tall fra Samordna opptak var det i fjor 228 som hadde takket ja til studieplass, som likevel ikke møtte. Det er derfor rimelig å legge til grunn at også årets tall vil være av størrelsesorden 400 (190 + 228).

Summen av tomme plasser siden man i 2005 innførte kravet om snitt på 3,5 fra videregående for å bli lærer, har vært over 5000. Sist desember var antallet årsverk som måtte dekkes av ufaglærte 3800, ifølge grunnskolestatistikken. Denne lærermangelen kunne altså vært unngått dersom man hadde vært villig til å senke inntakskravet en tidel eller to.

 

Ufullstendig om lærermangel

Utdanningsnytt har også gjengitt en NTB-melding, om at "1.200 lærerårsverk mangler ved skolestart". Dette ble senere korrigert av NTB til at 1200 lærere manglet i forrige skoleår. Tallet 1200 er imidlertid villedende, jf. tallet fra grunnskolestatistikken gjengitt ovenfor, 3800.

Tallet refererer til det antall som manglet i de kommuner som nyter godt av lærernormen, jf. følgende pressemelding fra departementet fra 19. august:

"Forrige skoleår var det over 600 skoler i om lag 130 kommuner som ikke oppfylte lærernormen som gjelder fra denne høsten. Skolene manglet da til sammen 1200 lærere.

For å oppfylle lærernormen vil enkelte skoler behøve flere lærere på ett eller flere hovedtrinn. Dette vil skolene og kommunene kunne løse enten med nyansettelser, eller ved å flytte lærerårsverk innad på den enkelte skole.

Kommuner og skoler som mangler lærere har brukt våren og sommeren til å rekruttere nye lærere. Det foreligger derfor ikke noen oversikt per august 2018 over hvor mange kommuner som nå mangler lærere. Den enkelte kommune som skoleeier har ansvaret for at lærernormen oppfylles.

Den nasjonale oversikten på hvor mange flere lærere som faktisk er ansatt fra i høst og hvor det eventuelt mangler, kommer i desember."

 

De lærere som ble utdannet i vår, går med til å fylle opp stillinger etter dem som sluttet da. Dermed er det sannsynlig at lærermangelen vil øke til 3800 + 1200 = 5000 i inneværende skoleår, for så omtrent å doble seg fram mot 2021, da annen runde av lærernormen er iverksatt, og det ikke utdannes grunnskolelærere, fordi de må skrive masteroppgave i skoleåret 2021–2022.

 

 

Svarte Per-spill

KrFs håp har vært at med en lærernorm ville lærere som ikke jobber i skolen, la seg friste tilbake til skolen. Hvorvidt dette har skjedd, kan Utdanningsnytt sjekke ved å be Oslo kommune oppgi hvor mange årets nytilsatte som 1) bare byttet stilling innen Oslo, 2) kom rett fra lærerutdanning, 3) var lærere som kom fra andre kommuner, og 4) kom fra annen type stilling, i Oslo eller andre steder.

Tallene må tolkes med varsomhet, fordi det totale antall nytilsettinger jo ikke bare har sitt utgangspunkt i lærernormen, men også er en følge av det ordinære erstatningsbehovet.

 

Avslutningsvis: Følgende utsagn fra departementet gjenspeiler det Svarte Per-spill man av og til bedriver i offentlig forvaltning: "Den enkelte kommune som skoleeier har ansvaret for at lærernormen oppfylles." Det er lettere sagt enn gjort, når staten, som har ansvaret for utdanningen av lærere, holder antallet nede ved opptakskrav som ikke er bærekraftige. Det omstridte 4-kravet i matte har ennå ikke slått ut; problemet skyldes at statsråder fra SV og Høyre ikke har justert kravet om 3,5 i snitt."

 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________