«De yngste elevene rekker knapt å kle på seg før skoleklokka ringer inn til en ny lang arbeidsøkt ved pulten» - Utdanningsnytt
Annonse
Debatt

Pauser med frilek bedrer elevenes læringsutbytte, poengterer Regine Nagelhus. Ill. foto: Paal Svendsen

«De yngste elevene rekker knapt å kle på seg før skoleklokka ringer inn til en ny lang arbeidsøkt ved pulten»

Når eksemplet fra skolen som organiserer skoledagen med 2 timer sammenhengende frilek kommer opp på veggen, tar lærerne opp mobilen og tar bilde.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Jeg holder metodekurs for pedagoger om leseopplæring. I vår kurset jeg lærere i de største byene i Norge. Korte, intensive læringsøkter avløst med timeplanfestede perioder med frilek er sentralt i metodekurset. Reaksjonene med å fotografere eksemplet fra skolen som gir sine førsteklassinger to timer sammenhengende frilek, sier meg at barns frie og spontane lek har for dårlige vilkår på mange skoler.

Jeg tenker spesielt på førsteklassingen som 15 minutter ut i skoletimen lengselsfullt kikket ut av vinduet og spør: «Når får jeg ut og leke igjen?» Det er ofte gutter som spør. De ønsker seg ut til klatrestativet eller fotballbanen, eller ut til annen selvvalgt aktivitet.

Når var det vi begynte å tro på at utbytte av læring ble større gjennom å holde 6-åringene opptil 90 minutter ved en skolepult? Hvorfor har vi begynt å tro på at lek planlegges, styres og måles er mer pedagogisk korrekt? Hvorfor lar pedagoger seg «fange» i et system som begrenser frileken for de minste i skolen?

 

Jakten på resultater

Det er ikke læreplanen som begrenser frileken. Politisk og administrativ jakt på bedre resultater på nasjonale og internasjonale målinger har fått skylden for at den frie leken har fått magrere kår i begynneropplæringen. Skolebygninger og klasserom gir ikke lenger like store muligheter til å veksle mellom pedagogstyrte aktiviteter og frilek innendørs.

Skoledager organiseres med så korte pauser at de yngste elevene knapt rekker å kle på seg før skoleklokka ringer inn til en ny lang arbeidsøkt ved pulten. Mange lærere er flinke til å planlegge lekbaserte læringsaktiviteter i undervisningen, men denne type pedagogstyrt lek gir ikke samme mulighet til utfoldelse, selv-startet og fritt.

Handlingsrommet for mer frilek for 6-åringene ligger tilgjengelig i gjeldende læreplaner. I alle fagplanene finnes det kompetansemål som gir rom for å bruke frilek som arbeidsmåte i begynneropplæringen. Det finnes skoler som lar barna leke spontant og fritt 1,5 time sammenhengende hver dag. Noen skoler tør å viske ut skillelinjene mellom fagene, og balanserer kompetansemål og antall timer i fag i et raust årsregnskap. Det var eksemplet fra en slik skole som fikk småskolelærere i hele Norge til å aktivere kameraet på mobilen sin.

 

Læringsutbyttet øker med lekepauser

200 lærere som har brukt lesemetoden med korte arbeidsøkter avløst med lange perioder med frilek, har svart på en spørreundersøkelse om læringsutbytte når det gjelder bokstaver og lesing. 73,6 prosent sier at flere elever mestrer bokstavinnlæringen inne i klassen med denne metoden, 23,6 prosent sier at alle elevene mestrer.

Hva skjer når førsteklassingene får leke fritt? Noen klatrer så høyt de tør, andre løper seg slitne på fotballbanen. Kunstnerspiren fordyper seg i tegningen med de mange detaljene, i dukkekroken lages det mat, og i legohaugen blir kjøretøy og byer bygd gjennom rollelek. Når elevene setter seg ved pulten sin etter frileken er motivasjonen og læringsgleden høyere, og konsentrasjonen varer lenger.

På metodekurset i Oslo hadde en IT-student ved universitetet meldt seg på i ren nysgjerrighet. Da det gikk opp for ham at seksåringer sitter ved pulten sin med lærerstyrte aktiviteter sperret han øynene opp og utbrøt: «Sitte rolig i 90 minutter? Jeg på 23 år sliter jo også med det!»

 

Lek på timeplanen

Argumentasjonen om mer frilek i begynneropplæringen kan man også finne hos FNs barnekomité. Komiteen har påpekt at det må skapes tid og rom for barn til å engasjere seg i frilek. Barns lek defineres av FN som «enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barn selv.»

60 000 nye førsteklassinger setter seg for første gang ved skolepulten i disse dager. De må sikres en rett til å ta med seg frileken fra barnehagen. De må sikres en rett til å leke spontant og fritt lengre enn friminutter avgrenset av skoleklokka.

 

  • Regine Nagelhus er spesialpedagog

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!