Barnehagestart fra et morsperspektiv - Utdanningsnytt
Annonse
Debatt

Å begynne i barnehage er nå et naturlig steg. Et steg vi har ventet lenge på, men som din mor samtidig har gruet seg til, skriver Anna Sofie Kongshavn Aksdal. Ill.foto: Adrian, Free images

Barnehagestart fra et morsperspektiv

Min sønn, min fantastiske sønn. Nå dag er du ingen baby lenger. Nå tar du dine første steg inn på en ny sti. En sti som sakte, men sikkert fører til løsrivelse fra din mor. Nå skal du begynne i barnehagen.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

For ett år siden var du en liten baby som fremdeles var 100 % avhengig av din mor. Nå, ett år senere, er du på vei til å bli en selvstendig gutt. En gutt med sterke meninger, et tydelig humør, god humor, og med stor kjærlighet til de rundt deg. Hver eneste dag smelter du ditt mors hjerte i form av et blikk, en latter, en ny oppdagelse, et smil, et kyss, ja, listen er uendelig lang.

I godt over et år har vi vært sammen i tykt og tynt. Vi har gått gjennom oppturer og nedturer. Vi har kranglet, kjeftet, ledd, grått og kost oss sammen hver eneste dag. Det har vært deg og meg, oss to, «the dreamteam». Nå er dette på mange måter over. Nå får jeg ikke være med når du skal hoppe i sølepytten og ler som bare du kan. Nå får jeg ikke være den som trøster deg når du faller og slår deg. Nå får jeg ikke være der når du drikker av koppen din helt selv og stråler som en sol av stolthet. Nå må jeg la deg gå gjennom disse opplevelsene med noen andre, med mennesker som du skal se hver dag, mennesker som ikke er din mor.

Å begynne i barnehage er nå et naturlig steg. Et steg vi har ventet lenge på, men som din mor samtidig har gruet seg til. Det handler ikke om at du ikke kommer til å få det fint, for det er jeg helt trygg på at du får. Det handler om at jeg må gi slipp på deg, la deg leve ditt liv løsrevet fra din mor. Det handler om at det beste året i livet mitt nå er over. Det handler om at jeg innerst inne skulle ønske at jeg kunne vært en flue på veggen og observert din tid i barnehagen. Jeg skulle så gjerne sett dine opplevelser, oppfinnelser og oppdagelser som du nå kommer til å få i barnehagen.

Min sønn, jeg er så uendelig stolt av deg. Hvert fiber i kroppen min ønsker deg alt vel på denne nye stien vi så vidt har tatt av på. Jeg er så stolt av den gode gutten du i dag er, og jeg vet at du kommer til å kose deg enormt på veien fremover. Jeg vet at du må falle, at du skal klatre i trær, og at du springer og gjemmer deg. Du kommer til å fortelle meg med stor entusiasme hva du så fra toppen av steinen, om hvordan du tok deg for da du falt, om hvor mye vannet sprutet i sølepytten, og hvor høyt opp i treet du kom, og du kommer til å springe tilbake til meg når det er behov for det.

Min sønn, min kjære sønn, nyt turen. Ta gode veivalg, ikke spring på glatte steiner, nyt utsikten, og løft blikket og nyt det. Stien er til for deg nå. Utforsk den selv. Jeg kommer etter og er der når du trenger meg, alltid. Min sønn, min fantastiske sønn, god tur.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!