«Vil vi reflektere litt mer over hva vi vil kalle "viktig verdi"?»

Har du sett Margareth Olins kinosuksess «Barndom»? Kanskje opplevde du at en fordom eller to omkring små barns kompetanse omkom? Kan hende du ble varm i sinnet og mimret tilbake til et fjernt, grønt barndomsminne?

m du ikke har sett den, sett den på og sett deg godt til rette – du har et kunnskapsfelt å mette!

Filmskaperen Olin er dristig og modig, angriper temaet oppvekst og gjør det nært, levende og frodig. Vi følger en gjeng med unger gjennom et helt år, i den forseggjorte Steinerbarnehagen de går.

Vi følger barna i deres utfordringer, kloke resonnement og løsningsorienterte tilnærming, i frustrasjoner, i en verden fylt av sorger og gleder – og de kjærlige voksne som støtter opp om, er nærværende og som forstandig leder.

Et viktig aspekt i filmen mener jeg er akkurat de voksnes tilstedeværelse, hvilke gode effekter nærværet gir – som en motvekt til et samfunn i et malplassert, materielt høygir.

De positive effektene vises og lyser så ekte igjennom filmen i barnas trygghet, tro på seg selv og ren tilfredshet. Barna blir møtt der de er, verdsatt for akkurat det de kan og vet. De voksne har tid og viser det med entusiasme og glede.

Er ikke «tid» en verdi vi bør fremelske og frede?

Samtidig viser Margreth Olin oss de små sine sår. Det samfunnet gir, er hva det tydelig tilbake får.

Som en digresjon tenker jeg at ord i media som «skyte» og «terror» ikke hører hjemme ved minstens lystbetonte lekebord. Foreldre flest gjør det de kan for å beskytte, men en kan ikke alltid være i forkant og til nytte. Når media troner opp med grufulle scener og harde ord, blir verden for sarte små med ett så altfor stor!

Barn er transparente og preges av alt de opplever i verden. I dagens samfunn mener jeg vi må tenke nøye igjennom hva vi mener styrker barna på ferden.

Naturscenene i filmen synes jeg gløder og griper og har fokus på barnas kunstneriske skapertrang. I deres sans og dans benytter de naturens ressurser på tvers og på langs!

Hvor mange fresende superhelter, mobilspill, ninjaer og plastsverd vil vi etter å ha sett «Barndom» gi? Vil vi reflektere litt mer over hva vi vil kalle «viktig verdi»? Går det an å ta med seg barnet sitt, en spikkekniv og lete etter uoppdagede kvister på en sti?

Jeg har mye å lære. Ønsker å reflektere mer over hva som styrker de små kjære og hvordan en raus, real rollemodell skal være.

Etter å ha sett «Barndom» tenker jeg med skrekk på ordet «sparetiltak». Politiker: når det gjelder barn, er dette egentlig en gyldig unnskyldning å stille seg bak?

Noe av det jeg tror Margreth Olin med filmen vil si, er at barndommen må få være fri og at en aldri må undervurdere dens relevans og livsviktige magi! 

Så politiker, barnehageansatt, mor og far: Kjemp, bevilg penger – Ikke glem og gi fremtidens voksne de grønneste enger!

• Therese Halle Isene er barnehagelærer, miljøterapeut og trebarnsmor.