Annonse
Debatt

Finansminister Siv Jensen (Frp) holder pressekonferanse om statsbudsjettet 2018 i plenumssalen torsdag. I forkant av presentasjonen av budsjettet var det stor oppmerksomhet om å få på plass en lærernorm, skriver ansv. red. Knut HOvland i Utdanning i denne lederen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Leder: «Presset øker for å få flere lærere»

Regjeringens forslag til statsbudsjett er blitt møtt med hard kritikk fra de rødgrønne partiene på Stortinget, og med en noe mildere reaksjon fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Forsvar og samferdsel er vinnerne i statsbudsjettet, mens skole og barnehage ikke får så mye penger som mange hadde håpet på. Regjeringen og kunnskapsministeren vektlegger riktignok tidlig innsats og prøver å presentere det som en satsing i budsjettet, men det blir likevel for puslete. Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sier det slik i en kommentar: - Pengene smøres tynt utover, og tiltakene som foreslås er lite forpliktende for kommunene.

I forkant av presentasjonen av budsjettet var det stor oppmerksomhet om å få på plass en lærernorm. Både Kristelig Folkeparti og SV har engasjert seg til fordel for dette, mens Arbeiderpartiet har snakket om 3000 nye lærere i løpet av den kommende stortingsperioden. Trontaledebatten i Stortinget ble preget av dette temaet, i tillegg til forslag fra opposisjonen om blant annet å droppe firerkravet i matematikk i lærerutdanningen og å stoppe «avskiltingen» av lærere som ikke oppfyller de nye kravene som blir stilt. Dette er blitt godt mottatt i lærerkretser, og mange er nå spente på den videre prosessen i Stortinget fram mot jul. Det kommer til å bli mange tøffe tak, og regjeringen vil merke at den ikke sitter like trygt som i forrige periode.

Det Kristelig Folkeparti har vært veldig tydelig på, er at det må komme på plass en lærernorm. En norm som innebærer at det blir maks 15 elever per lærer fra 1. til 4. trinn, mens det blir maks 20 elever per lærer på de neste trinnene i grunnskolen. Dette har også vært en viktig sak for KrF i de foregående budsjettrundene, og de har klart å presse gjennom betydelige bevilgninger for å øke lærertettheten. Men som Utdanningsforbundet har pekt på flere ganger den siste tiden: Det har ikke gitt de helt store resultatene i praksis. Det er blitt bevilget 1,3 milliarder kroner til flere lærere de siste 3-4 årene, men det har gitt bare 198 flere lærere på de laveste trinnene. På 5. til 10. trinn er lærertettheten blitt dårligere. Med andre ord: Kommunene bruker pengene på andre formål, de går ikke til å styrke kvaliteten i skolen.

Vi er overbevist om at de fleste har fått med seg dette, og flertallet på Stortinget vil nå forsikre seg om at det blir en reell forbedring av lærertettheten de kommende årene. Den beste måten å sikre det på, er å sørge for at det blir vedtatt en nasjonal minstenorm for lærertetthet. Det vil regjeringspartiene like dårlig, men det vil bli meget godt mottatt av både elever, lærere og folk flest.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!