Oslobyrådets ubegripelige skolekutt

Over 40 millioner kroner kuttes til tross for at dagens byråd har et økonomisk handlingsrom som er over 3 milliarder kroner større enn da de overtok etter valget i 2015. Kuttet er derfor helt ubegripelig, men dessverre ikke uventet. Partiet viser at utdanning rett og slett ikke viktig for dem, og selv Utdanningsforbundet er misfornøyd.

Det er helt riktig som Utdanningsnytt  meldte dagen etter budsjettfremleggelsen, at det er aktivitetsskolen som er budsjettvinneren i Oslo. Det betyr at skolen og undervisning er taperen. AKS, eller skolefritidsordningen som den heter i resten av landet, er der elevene er før eller etter undervisningen. Høyre er ikke motstandere av AKS. Det var vi som innførte den, og det gjøres mye bra på mange AKS-baser, men det er ikke der elevenes grunnlag for livslang læring legges. Byrådet prioriterer enkelt sagt at skolen skal være et sted å være, ikke et sted å lære.

Markedet for gratis varer og tjenester er umettelig og gratis AKS selvsagt populært for alle som bor på riktig postnummer. Tilbudet innebærer at enkelte elever har et sted å være inntil 12 timer i uken utenfor skoletid, og 2 dager i uken i skolens ferier og på inneklemte fridager uten at det koster foreldrene noe. Gratis AKS er et av byrådets viktigste tiltak for å «løfte Osloskolen opp en divisjon» som skolebyråden uttrykker det. Hvordan en skolefritidsordning for enkelte skal bidra til å løfte elever som trenger mer undervisning i engelsk og matte og hele Osloskolen opp en divisjon er for oss i Høyre ikke selvforklarende.  

Høyre mener det er viktig å sørge for at barna får en god start på skoleløpet og at det selvsagt må settes inn ekstratiltak for de som sliter med å følge med i timene. Derfor har dagens Oslo-vennlige regjering blant annet styrket Osloskolen med over 123 mill. kr. for hele 2017. Det har så langt gitt Oslo mulighet til å ansette 171 ekstra lærere for å styrke satsingen på tidlig innsats. Byrådet svarer med å regne 70 av de ekstra lærerstillinger fra de borgerlige partiene på Stortinget inn i sitt eget valgløfte om 200 flere lærere, og de kutter i det kommunale tilbudet til tidlig innsats.

Grunnskolen og videregående må neste år spare om lag 18 millioner i effektiviseringstiltak, og byrådet kutter 5 millioner ved å avvikle en tiltakspakke for sosial mobilitet som det forrige byrådet innførte. Videre må Utdanningsetaten klare seg med om lag 20 millioner mindre, blant annet gjennom effektivisering og redusert konsulentbruk. Du skal ikke ha vært mange dager i arbeidslivet før du forstår at også konsulenter gjør en viktig jobb. Nå må noen i etaten enten jobbe mer, eller arbeidsoppgaver forblir ugjort. 

En tredel av det totale kuttet på 60 millioner omdisponeres av byrådet. Det gir 10 flere lærer på 1.-4. trinn neste år og 15 millioner til såkalte utviklingsløyper for videregående som sliter med vold, uro og narkotikaomsetning. Høyre forslo allerede før skolestart i høst krafttak for å slå tilbake utviklingen vi ser ved enkelte videregående skoler. Byrådets svar var at Høyre overdrev, at det som var av problemer uansett var Høyres skyld og at byrådet arbeidet med en ny finansieringsløsning til skolestart 2019. Det er en svært passiv tilnærming som styrker inntrykket av at byrådet tar alt for lett på problemene det rapporteres om gjennom media. 

Penger er ikke alt heter det, og det er riktig, selv i disse budsjett tider. Det som tydeligst viser at byrådet er på ville veier med skolepolitikken er den uttalte målsettingen om at «resultatforskjellene skal halveres.» Målet er ikke at alle elever skal løftes. Målet er at forskjellene mellom de som gjør det best og de som gjør det dårligst skal halveres. Det kan gjøres på tre måter. Enten ved at de med de svakeste skoleresultatene løftes, ved at de beste blir dårligere, eller en kombinasjon. Når vi vet at byråden mener elever med de største utfordringene skal prioriteres over «dem som uansett vil klare seg bra» frykter vi det verste.

• Saida Begum er Høyres skolepolitiske talsperson i Oslo bystyre