«Kjære politiker – husker du hva du lovet?»

Dette mener vi er både nødvendig, riktig og viktig. Landets kommuner må forskuttere at det fra 1.8.2018 kan komme nye føringer i barnehageloven som får konsekvenser for budsjettrammene i barnehageområdet.

Regjeringen foreslår i høring et lovfestet minimumskrav til grunnbemanning i barnehagen. Kravet er minst én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Det vil si tre ansatte i ei barnegruppe på henholdsvis 9 barn når barna er under tre år og 18 barn når barna er over tre år. I forskrift om pedagogisk bemanning foreslår departementet at det stilles krav om at det skal være én pedagogisk leder per sju barn under tre år, og én pedagogisk leder per 14 barn når barna er over tre år. Dette er et steg i riktig retning, men slettes ikke nok, og helt klart ikke i samsvar med det flere av de politiske partiene gikk til valg på. I valgkampen var både Arbeiderpartiet, SV, Rødt, KrF og Venstre opptatt av kvaliteten i barnehagesektoren. Partiene ville øke barnehagelærerandelen til minst 50 prosent av den totale grunnbemanningen.

Vi håper de matematiske kunnskapene hos de lokale politikerne er gode. Regnestykket går nemlig ikke opp. Det er ikke mulig å bifalle departementets høring for både grunnbemanning og pedagogisk bemanning, og samtidig stemme i tråd med egne valgløfter.

Antall barn per barnehagelærer må da være seks når barna er under tre år og 12 når barna er over tre år. Dette vil samsvare med nevnte partiprogram, og ikke minst, være i tråd med sektorens behov – som også Øieutvalget anbefalte i NOU 1/2012 – Til barnas beste. Tilbake i 2012 var dette noe de fleste av landets lokale politikere bifalt i høringen på Til barnas beste. Husker du det, kjære politiker?

Hvorfor er det viktig at barnehagelærerne utgjør minst halvparten av bemanningen i barnehagen? Barnehagelærere er nødvendig for barnehagen og barna fordi:

• De har kunnskap om barn – de kan støtte barns læring og de kan se når barn utvikler seg unormalt.
• De har kunnskap om lek og læring – de kan legge til rette for læringsaktivitet samtidig som de gir rom for barns lek og vennskap.
• De har kunnskap om fag – de har formell utdanning i de ulike fagområder som barnehagen skal formidle til barn.
• De har kunnskap om omsorg – de kan skape gode pedagogiske tilbud som ivaretar barns trygghet og behov for omsorg.
• De har kunnskap om pedagogisk arbeid – de kjenner til barnehagens rammeplan, og har lært hvordan man kan planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogiske aktiviteter i tråd med rammeplanens intensjoner.
• De har kunnskap om ledelse – de kan lede en personalgruppe mot felles mål.
• De har kunnskap om samarbeid – de respekterer foreldrenes oppdrageransvar og de kan oppsøke andre fagfolk når deres egen kompetanse ikke strekker til.

Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener regjeringen er lite ambisiøse på barnas vegne. Norge er fremdeles det eneste av 25 undersøkte OECD-land som ikke har 50 prosent pedagoger eller 80 prosent ansatte med barnefaglig kompetanse.

Vi bør derfor skjerpe kravet til pedagogisk bemanning ytterligere. I tillegg må vi få et lovfestet minimumskrav til grunnbemanning i barnehagen, uten mulighet for å søke dispensasjon, som per i dag ligger i høringsforslaget. Det finnes overhodet ingen tilfeller der barn vil ha det bedre, oppleve større trygghet, eller stimuleres til økt utvikling, ved at det er færre ansatte som er nær barna, ser dem, observerer og tilrettelegger.

Hvorfor skal det egentlig være mulig for en barnehageeier å søke dispensasjon for å ha færre ansatte i barnegruppene? Det mest nærliggende en kan tenke seg, er økonomisk vinning.

Det som kan være en fare med nye krav til barnehageområdet, er at de frittstående ideelle barnehagene som er drevet av foreldre eller ideelle organisasjoner nedlegges. Med dagens tilskuddsordning har ikke disse barnehagene, som representerer det mangfoldet myndighetene ønsker, samme mulighet som store kommersielle aktører til å overleve strengere bemanningskrav. På sikt reduseres dermed mangfoldet i sektoren.

For å sikre alle barna like god kvalitet og jevnbyrdige vilkår for barnehagene, samtidig som et stort mangfold av ulike barnehageaktører opprettholdes, trengs mer enn en minstenorm for bemanning og høyere andel barnehagelærere.

Kommunene må få mulighet til å stille krav om åpningstid, og opptak av barn med særskilte behov, til alle barnehager som mottar offentlig støtte. Det må innføres et lovkrav, tilsvarende friskoleloven, som sikrer at alle ansatte i private barnehager kan kreve lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med kommunens barnehager. Og tilskudd til pensjon i private barnehager må justeres slik at andelen er i samsvar med de faktiske pensjonsutgiftene.

Om forslagene ble vedtatt, ville alle barnehager kunne drive på like vilkår. De små ideelle barnehagene vil få en mer forutsigbar økonomi, og de store, kommersielle aktørene ville ikke få samme mulighet til å ta ut utbytte.

Nå er vi spent på hvilke politikere som vil bære barnas stemme i høringa om endringer i barnehageloven. Husker du, kjære politiker, du ville faktisk mer på vegne av barna både i 2012 og i årets valgkamp?

• Hans Lieng er fylkesleder i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag