Fylkessammenslåinger og medlemsdemokratiet – vår tids viktigste organisasjonssak

Fylkeslagssammenslåinger er ikke detaljregulert i vedtektene, noe som medfører at det påhviler organisasjonens organer på nasjonalt og fylkesplan et stort ansvar i å utøve et klokt skjønn. Men hvilke forhold bør ligge til grunn?

Representantskapet skal til uka behandle en søknad om dispensasjon fra vedtektene for Nord og Sør- Trøndelag i forbindelse med at fylkeskommunene der slår seg sammen til nytt fylke, Trøndelag fra 1.1.2018. Søknaden om dispensasjon tar utgangspunkt i at Utdanningsforbundet etter egne vedtekter skal ha en hovedstruktur som bygger på forvaltningsnivåene i det offentlige.

Selve dispensasjonssøknaden knyttet til sammenslåingstidspunkt er neppe kontroversiell. Man legger opp til en overgangsløsning hvor begge fylkeslagene vil fortsette å fungere som nå ut denne årsmøteperioden, mens et fellesstyre med representanter fra begge fylkeslagene vil ta seg av politisk forankring for de hovedtillitsvalgte i fylkeskommunene som blir sammenslått. Deretter vil et nytt fylkeslag, Utdanningsforbundet Trøndelag, tre i kraft fra 1.8.2019.

Derimot er det andre spørsmål som reises som følge av fylkeslagssammenslåingene som er mer utfordrende og viktig for organisasjonen, og som bør reise debatter på alle nivå i organisasjonen:

• Hvordan skal organisasjonsdemokratiet ivaretas på en best mulig måte? Herunder: Hvordan skal mandatfordelingen til fylkesårsmøtet (stiftelsesårsmøtet, og fremtidige årsmøter) fastsettes?
• Hva skal/ bør ligge til grunn for valg av kontorsted i sammenslåtte fylkeslag?

Begge disse temaene er brennhete poteter i sammenslåingsprosessene, og hvordan organisasjonen håndterer dem vil være enten konfliktsenkende eller konfliktskapende. Her kan man ikke følge Ohms lov om minste motstands vei når spørsmålene skal håndteres, men tenke langsiktig og prinsipielt. Organisasjonen må legge til grunn «universelle» prinsipp som står seg demokratisk og organisatorisk uavhengig av de situasjonsbestemte faktorene som gjør seg gjeldende pr. i dag. Vedtakene må kunne danne grunnlag også for hvordan organisasjonen skal håndtere eventuelle fremtidige endringer på alle nivå, og bør være gjenkjennbare på tvers av nivåene i organisasjonen.

Skal fylkeslagene ha ett fylkeskontor eller to? Eller flere? Skal fylkeskontorene ligge der fylkesmannen holder til eller der fylkeskommunen holder til, eller begge deler? Hva med kontakt med politikere og medier? Skal avstand til geografisk spredning av medlemsmassen være viktig i valg av fylkeskontor? Avstand til valgbare tillitsvalgte? Teller størrelsen på en by, eller gjør det ikke? Infrastruktur som hoteller, samferdsel og liknende? Bør Utdanningsforbundet som organisasjon være representert med fylkeskontor i de største byene, eller ikke? Bør hvert fylkeslag avgjøre dette gjennom kompromiss, eller er dette viktige spørsmål som også bør behandles på et overordnet plan i organisasjonen?

Påvirkningsmulighetene et medlem har – indirekte og direkte – gjennom klubb, lokallag, fylkeslag og sentralledd er viktig når vi tenker hvordan organisasjonsdemokratiet vårt skal fungere. For meg er det derfor også naturlig at det som må danne utgangspunkt for enhver mandatfordeling til et fylkesårsmøte er at alle lokallag i Utdanningsforbundet bør ha en mulighet til å bli hørt med fullverdige rettigheter.

Videre er det for meg et naturlig prinsipp at lokallagenes medlemstall skal ha noe å si for mandatfordelingen. Store lokallag bør derfor ha rett til flere mandater til et fylkesårsmøte enn de små, men ikke slik at de store alene kan regjere i et fylkeslag gjennom rent flertall. Det må med andre ord legges til grunn andre forholdstall i forholdet mellom medlemmer og delegater i store lokallag enn det som gjelder for de små. Det må også ligge til grunn en tanke om at lokallag av lik størrelse behandles likt og har like mange mandater.

Noen hevder at når to fylkeslag skal slå seg sammen er det naturlig at de eksisterende fylkeslagene også tildeles et likt antall mandater ved stiftelsesårsmøtet. Andre hevder at et slikt utgangspunkt vil slå uheldig ut, og gi uheldig maktfordeling på stiftelsesårsmøtet. Jeg tilhører den siste gruppen, nettopp fordi jeg mener det er lokallagene som skal behandles likt, og ikke fylkeslagene som skal legges ned. Det er i lokallagene fremtida til organisasjonen ligger. Det er i lokallagene behovene for forankring av årsmøtevedtak ligger, ikke i fylkeslagene som er på vei til å bli lagt ned.

I sammenslåingen mellom Nord- og Sør- Trøndelag er det to fylkeslag av ulik størrelse som slår seg sammen. Sørfylket er omtrent dobbelt så stort som nordfylket, og Utdanningsforbundet Trondheim har alene flere medlemmer enn det hele Nord- Trøndelag har. Dersom prinsippet om lik fordeling av mandater mellom dagens eksisterende fylker legges til grunn for mandatfordelingen ved fylkesårsmøtene, vil dette føre til at hvert mandat fra Trondheim vil ha svært mange hundre medlemmer bak seg, mens små lokallag vil snakke på vegne av noen håndfuller av medlemsmassen. Ulike forholdstall er fornuftig og har også legitimitet dersom lokallag av lik størrelse behandles likt, men kan vanskelig forsvares dersom hensynet til de eksisterende fylkeslagene fører til stor ulikhet. Dersom dagens fylkeslag skal ha noe å si for mandatfordelingen ved stiftelsesårsmøtet, er en fordeling av mandater basert på medlemstall den eneste rimelige for å ivareta organisasjonsdemokratiet, men man må anta at en ujevn fordeling mellom fylkene vil skape grobunn for splid på fylkesnivå i sammenslåingsprosessen.

Fylkesårsmøtet skal gjøre viktige vedtak om organisasjonens videre drift. Spørsmål om valg fylkesstyre, driftsbudsjett, politikk og likende må gjenspeile hele medlemsmassens behov, og hovedtyngden av medlemmene må føle seg ivaretatt og representert. Det er derfor viktig at representantskapet diskuterer nøye hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for mandatfordeling og valg ved fylkesårsmøtene. Prinsippene må sikre at både små og store lokallag og medlemsgrupper føler seg likeverdig behandlet og ivaretatt. Da kan ikke dagens fylkeslag ligge til grunn for mandatfordelingen i fremtiden.