«Er Utdanningsforbundet en sterk fagforening?»

Med sine 175.000 medlemmer ruver Utdanningsforbundet i norsk fagforeningsterreng. Organisasjonsgraden er høy. Gjennom mange år har systematisk skolering av tillitsvalgte styrket lokallag og de enkelte klubbene rundt om i landet. For oss er kontakten med grunnplanet den viktigste forutsetningen i en sterk fagbevegelse.

• UDF-leder Handal svarer: Medlemsengasjement og kommunikasjon

Utdanningsforbundet har derfor gode forutsetninger for å være en sterk fagforening. Imidlertid har vi en oppfatning av at fagforeningsgløden blant våre medlemmer er på vikende front. Vi opplever at det er utfordrende å få folk til å melde seg til klubbarbeid ved den enkelte arbeidsplass. Debattmøter i regi av organisasjonen vår engasjerer ikke. Lovlige politiske demonstrasjoner samler en forsvinnende liten del av medlemsmassen vår. Klubbmedlemmer forteller sine tillitsvalgte at det ikke nytter å engasjere seg, så derfor bryr de seg ikke.

• Les også: «Når vil Utdanningsforbundet prioritere lønn for videreutdanning til barnehagelærerne?»

Nylig deltok tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet i Haugesund på seminar om fagforeningsbevissthet i Oslo. Samtidig ønsket vi å besøke Utdanningsforbundets hovedkontor i Hausmanns gate, men forespørselen ble avvist. For oss blir dette et bilde på enkeltmedlemmenes tidligere omtalte resignasjon. Organisasjonen fremstår stadig mer topptung, byråkratisk og uleselig for enkeltmedlemmet. Etter vårt syn har man snublet i flere kjernespørsmål hva angår lærernes anseelse og selvfølelse. Er dette en grunn til da å stille spørsmål ved om Utdanningsforbundet er en sterk organisasjon?

Fra 1. august 2015 ble krav til kompetanse for undervisning gitt tilbakevirkende kraft. Dette førte til at rundt 33.000 lærere (GSI-tall) utdannet før 1. januar 2014, ikke lenger var kvalifiserte for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. På Utdanningsforbundets nettsider står følgende å lese: «Utdanningsforbundet er tilhenger av høye krav til lærernes kompetanse, men vi er motstander av at nye krav gis tilbakevirkende kraft»

Etter noen runder i Stortinget ble de nye kravene vedtatt. Organisasjonen vår led et sviende nederlag. Med sin betydelige medlemsmasse maktet den ikke å ta kampen opp mot reformkåte politikere. Hvorfor massemobiliserte ikke forbundet sine medlemmer til en landsomfattende politisk streik? Vi mener at Utdanningsforbundet i denne saken fremstår som en sørgelig svak fagforening. Etter vårt syn er organisasjonen vår så å si usynlig i media.

Utdanningsforbundets medlemmer i Haugesund forventer at man nå umiddelbart tar kampen opp for å få omgjort beslutningen. Flere partier i Stortinget har nylig signalisert at de ønsker å debattere saken om igjen. Vi tar det for gitt at forbundet nå går bredt ut i media. Vår erfaring er at konstruktiv mediebruk påvirker politikere til å endre sine vedtak og standpunkt.

Ved forrige hovedtarifforhandling ble det internt bråk i Utdanningsforbundet. Ledelsen anbefalte forhandlingsresultatet uten å rådføre seg med medlemsmassen. Heldigvis snudde man, og enkeltmedlemmene fikk likevel rett til å uttale seg. Før forhandlingene i 2018 har medlemmene nå fått si sin mening om hvilke prioriteringer de ønsker at UDF skal gjøre. Organisasjonen fortjener honnør for dette.

Utdanningsforbundets tillitsvalgte i Haugesund anbefaler at man snarest mulig bør sette ned et utvalg som bør jobbe for å bedre kommunikasjonslinjene i organisasjonen vår. Etter vårt syn er dette en forutsetning for å møte kommende tøffe forhandlinger om lønn, arbeidstid og pensjon. Samhold gir styrke. Ved å kommunisere spiller vi hverandre gode. Det fortjener både organisasjonen og det enkelte medlem.

• Tor Kvinnsland er arbeidsplasstillitsvalgt ved Gard skole i Haugesund: Han har skrevet innlegget på vegne av de tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Haugesund.

Artikkelen er endret 6.11 kl 1245 med lenke til svar fra Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Red.