Annonse

Hvordan blir vi til Utdanningsforbundet Trøndelag?

Trøndelag er en realitet fra 2018. Sammenslåing av fylkene innvirker også på organiseringen av Utdanningsforbundet Trøndelag.

Del side


Annonse

Som lokallagsleder er det interessant å vite hvilke kriterier som skal danne grunnlaget for beslutninger fram til det nye fylkeslaget.

Vår demokratiske organisasjonsmodell er bygd opp med  medlemmer- klubb-lokallag-fylkeslag-nasjonalt nivå/sentralledd. Når nivået fylkeslag «forsvinner», for så å «gjenoppstå», hvem skal da delta i beslutningsprosessene fram til det nye fylkeslaget? Er det de to fylkeslagene som «forsvinner»? Eller er det sentralleddet, i kraft av å være øverste organ? Eller er det lokallagene, som omfatter alle medlemmene i fylkeslaget? Lokallagene er også utgangspunktet for delegatene til stiftelsesårsmøtet, som skal velge det nye fylkesstyret og ta avgjørelsene for det nye Trøndelag fylkeslag.

 

«Gjenferdet» lokallag videregående.

Siden lokallag videregående ble lagt ned og innlemmet i lokallagene, har det vært utfordrende å finne ut hvordan politiske saker vedrørende videregående skoler skal behandles i lokallaget. Ofte kan det være vanskelig å skille mellom saker som er organisasjonspolitiske og saker som er mellom hovedtillitsvalgt og plasstillitsvalgt. I beslutningsprosesser fram til stiftelsesårsmøtet, ser jeg en fare for at hensynet til det fylkeskommunale nivået og hovedtillitsvalgt fylket, skal være avgjørende. De videregående skoler er en del av lokallaget og har medlem i lokallagsstyret. Hvilke konsekvenser skal dette ha for beslutningsprosesser i organisasjonen?

 

Bukken som passer havresekken?

Hvordan ivaretas demokratiet i organisasjonen i sammenslåingsprosessen? Når det er medlemmene i de to snart nedlagte fylkesstyrene som tar mange viktige avgjørelser for det framtidige fylkeslaget, vil det da bli som «bukken som passer havresekken»? Fylkesstyremedlemmene vil handle slik de mener er best, best for hvem?

I den pågående sammenslåingen er vi på lokalt nivå informert om at de to fylkesstyrene vil fortsette ut valgperioden. Dette kan være en fornuftig løsning. Men avgjørelser som gjelder det nye fylkeslaget, må tas på stiftelsesårsmøtet i 2019.

Fylkeslagssammenslåinger er ikke detaljregulert i vedtektene. Dette betyr at Utdanningsforbundet på nasjonalt plan og fylkesplan har et stort ansvar når slike prosesser skal gjennomføres. Helst bør sentralleddet delta i prosessen og sette opp kriterier for hvordan sammenslåingen skal foregå. Det er mulig dette er ivaretatt, uten at vi på lokalt nivå har kjennskap til det. Viktige spørsmål er blant annet:

  • Hvordan skal organisasjonen bestemme mandatfordelingen til fylkesårsmøtet (stiftelsesårsmøtet 2019)?
  • Hvilke kriterier skal danne grunnlaget for valg av kontorsted for det nye Trøndelag fylkesstyre?
  • Hvilken praksis skal det nye fylkeslaget ha til hovedtillitsvalgt for de fylkeskommunale skoler (videregående skoler)?
  • Hvilken rolle skal lokallaget ha til de videregående skoler? Skal det være samme forhold mellom fylkeslaget og de videregående skoler som for øvrige medlemsgrupper på lokalt nivå?

Hvis det blir slik at alle viktige beslutninger for sammenslåingen av fylkeslagene tas av i de nåværende fylkeslagene, er min mening at organisasjonsdemokratiet ikke er ivaretatt. Det må ikke være slik at de som blir «rammet» av nedleggelsen av fylkeslaget, alene skal ta avgjørelsene. Informasjon om prosessen fra fylkeslag til lokallag, er ikke det samme som å delta i en demokratisk prosess.

 

Det er grunn til å spørre: Hvor skal beslutningene fattes?

 

 

  • Nina Hågensen Venås er lokallagsleder Utdanningsforbundet Malvik

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________