Hvem har ansvaret for deg og rettighetene dine i mellomrommene?

Et alternativt opplegg vil ofte gå gjennom NAV, men hvem følger deg på veien og sikrer rettighetene dine gjennom hele løpet? Hva skjer om opplegget rakner? Hvilket sikkerhetsnett har du? Vi oppdaget i vårt tilfelle at du faktisk kan bli stående helt alene. Skolen skisserte opp for oss et annet utdanningsløp som skulle gå gjennom en arbeidspraksisplass i regi av NAV. Men så begynner spørsmålene å dukke opp som perler på en snor. Skolen ga oss beskjed om at de kun har ansvar ut til skoleporten som deretter lukkes. I vårt tilfelle opplevde eleven at NAV som skulle overta ansvaret, ikke hadde tid ved skolestart, og vedkommende måtte inn i køen som for øyeblikket var stor. NAV overtar ansvaret først når du er i et opplegg i regi av NAV, men har ingen forpliktelser ut over det.

Så ble vi stående der i køa, bare for å oppdage at ingen tok kontakt. Bak oss var skoleporten gått i lås og foran oss var døra heller ikke åpen. Vi måtte greie oss så godt vi kunne, til det ble vår tur. Men det vår jo ikke dette vi hadde sett for oss. Arbeid var ikke målet vårt, men middelet til utdanning og bedre helse gjennom struktur på dagen og mestring. Når vi endelig fikk kontakt med representanter for fylkeskommunen, kunne de også opplyse oss at de ikke kunne gjøre noe og hadde heller ikke ansvar i denne situasjonen.

Vi kontaktet fylkesmannen som skal ha tilsyn med kommunene og være klageinstans. Men å klage til fylkesmannen om at vi var langt bak i køa, hadde liten hensikt. Fylkesmannen hadde ikke myndighet til å endre køa hos NAV, som på sin side ikke hadde noen tidsfrist over seg. Vi kom ingen vei. Dessuten hadde jo ikke NAV brutt noen lov eller rettighet. Endelig er ikke NAV underlagt fylkesmannens tilsyn i sammen grad som kommunale tjenester. NAV har sitt eget tilsyn.

Vi ble stående i kø i nesten åtte måneder før det ble vår tur. Vi vurderte en periode å gå til søksmål mot NAV, men tenkte at det ikke ville nå fram siden de ikke hadde ansvar, og NAV hadde vel heller ikke brutt noen lov. De kunne ikke da stå til ansvar for retten vår til videregående opplæring?

Blir du dyttet noen ganger av en medelev mens du er på skolen, og dette oppleves som krenkende, kan du kontakte fylkesmannen og vise til §9A i opplæringsloven om retten til et trygt og godt psykososialt miljø, og fylkesmannen vil umiddelbart opprettet sak, men blir du stående på utsiden uten tilbud ett hele skoleår, er det faktisk ingen som kan tale din sak, for i mellomrommene er det ingen som har ansvar for deg og retten din til et utdanningsløp. Hvordan dette oppleves for den enkelte kommer vel inn under helt andre paragrafer enn 9A.

Vår erfaring er iallfall at du har lite å stille opp i en slik situasjon selv om alle har rett til et opplæringstilbud. For at dette ikke skal kunne skje, er det viktig at det følger ansvar for og garantier og rettigheter med eleven også på en alternativ vei til en utdanning når det er flere ulike aktører inne. Så lenge det ikke forelegger et brudd på en rettighet så svikter også tilsynet. Så hva betyr vel retten din til et annen opplæringstilbud, når alle involverte parter kan fraskrive seg ansvar? Du vet ikke engang hvem du evt. skal rette et søksmål mot for brudd på retten din til videregående opplæring. Er det NAV, staten eller fylkeskommunen? Vi bommet iallfall når vi ville gå til søksmål mot sistnevnte. De hadde ikke ansvar i denne situasjonen. Så denne alternativ skoleveien for sårbare grupper må sikres med garantier og rettigheter før dette kan bli en trygg vei for sårbare ungdommer med et annet utgangspunkt. Her mangler rettigheter og ansvarsforholdet er for uklart. Dessuten må fylkesmannen ha det hele og fulle tilsynet gjennom hele utdanningsløpet, iallfall fram til eleven er myndig.