«Gang på gang tas det beslutninger for barnehagene som er forhastet eller lite gjennomtenkte»
Beslutningene gjøres på et mye høyere nivå enn jeg befinner meg på, samtidig som det får konsekvenser for så uendelig mange flere enn «mine» 80 barn.
For å skape en barnehage som er til barnas beste bør regjeringen lytte til forskere og fagfolk før de setter i verk nye tiltak.
Forhastet
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått en idé, som jeg i farta anser som kjempesmart, men som viser seg å være ørlite grann forhastet når den uttales høyt eller omsettes i en handling. Av erfaring har jeg derfor funnet ut at det sjelden er dumt å tenke seg grundig om før noe helt nytt settes i verk. Gjerne i samråd med andre.
Som ansvarlig for 80 barnehagebarn, må jeg sørge for at de får trygge rammer som fremmer god utvikling på alle områder. Hvis vi ser dette i et større perspektiv, så mener jeg personlig at det gang på gang tas beslutninger for barnehagesektoren, som oppleves forhastede, eller som virker lite gjennomtenkte. Og dette gjøres på et mye høyere nivå enn jeg befinner meg på, samtidig som det får konsekvenser for så uendelig mange flere enn «mine» 80 barn.
Ulogiske faktorer
Hvor logisk er det for eksempel at antall innbyggere med høyere utdannelse er en faktor for hvor store tilskudd kommunene får til barnehager? Jo lavere andel personer med høyere utdannelse i kommunen, jo dårligere tilskudd. Det bidrar i hvert fall ikke til å utjevne sosiale forskjeller.
Eller hvor heldig er det at penger til finansiering av barnehagetilbudet inngår i rammetilskuddet til kommunene, og at det dermed er kommunene selv som vedtar hvor mye de skal bruke på barnehager i kommunebudsjettet? Er det bare jeg som syns at det er i overkant naivt å tro at kommuner med vidt forskjellige økonomiske forutsetninger vil prioritere barnehagesektoren helt likt?
Starter i feil ende
Det siste eksemplet jeg har lyst til å dra fram er Stortingsmelding 19, Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen. Jeg er absolutt ikke motstander av at det stilles krav til barnehagen og at det ønskes høyere kvalitet (hva nå enn kvalitet defineres som), snarere tvert imot, men for meg starter det i feil ende. Når det stadig stilles større krav til kompetanse og arbeidet som skal utføres, og det er et uttalt ønske om å heve hele sektoren, må det ligge noen grunnforutsetninger i bunnen.
For meg er det rimelig innlysende at alle barnehager burde stille med samme forutsetninger, sånn at samtlige barn i utgangspunktet er sikret et like godt tilbud hvor enn de vokser opp. Da må det gjøres noe med finansieringsmodellen, og det må fastsettes en bemanningslov. Hvorfor det ikke finnes en lov med et absolutt krav til antall barn per ansatt er for meg en gåte, uten at jeg skal spekulere noe mer om det her.
Lytt til ekspertisen
Poenget mitt er at jeg skulle ønske beslutningstakerne kunne begynne å lytte til ekspertisen i barnehagesektoren, i stedet for å trumfe gjennom egne ideer, tuftet på snever eller mangelfull forskning og hva økonomer tenker er best. Det elementære er nødt til å være på plass før ambisiøse planer og krav omsettes i handlinger: før du kan begynne å løpe må du lære deg å gå. Akkurat som jeg noen ganger bør tenke meg grundig om å søke råd hos andre før jeg setter i verk noe nytt, bør også regjeringen gjøre det samme. For å skape en helhetlig barnehagesektor som er til barnets beste, er jeg ikke i tvil om at det er lurt å lytte til et bredt spekter av forskere og fagfolk først.
- Royne K. Berget er daglig leder i Smedhusåsen Barnehage SA
