Vi trenger lærere som har spesialisert seg i å undervise i sine egne fagfelt, i alle fag, men vi trenger også lærere som er eksperter i tverrfaglige emner som for eksempel spesialpedagogikk eller mobbing, skrtiver Bjørn Roberg i dette innlegget. Ill.foto fra Høgskolen i Oslo og Akershus: Sara Johannessen/HiOA

«Mange ganger har jeg fått spørsmål om alle lærere i grunnskolen virkelig trenger en mastergrad»

Det vil koste mye, men det vil kunne koste mye mer å rette opp igjen de skadene vi potensielt utsetter den norske skolen for i nær fremtid.

Jeg mener at vi trenger det. Regjeringen har virkelig tatt et stort skritt i riktig retning, men jeg er fortsatt bekymret. Restriksjonene på hvilke fag man kan skrive mastergrad i, kan medføre at vi faller på veien.

Dette er spalten Rett på sak fra Utdanning nr. 11/2016

Fra 2017 går grunnskolelærerutdanningene fra å være fireårige adjunktløp til å bli femårige masterløp. I den forbindelse trenger grunnskolelærerutdanningene nye rammeplaner som setter rammer for hvordan de nye utdanningene skal se ut. I forslaget til nye rammeplaner står det at masteroppgaven må skrives i et undervisningsfag. For grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn kan masteroppgaven også omhandle begynneropplæring.

Skal en institusjon i dag tilby en mastergrad i eksempelvis faget kroppsøving, må den også tilby mastergrad i minst to av fagene norsk, matematikk, engelsk, norsk tegnspråk og samisk. Dette vil gå utover de små institusjonene som ikke har mulighet til å tilby tre ulike masterutdanninger i grunnskolelærerutdanningene. Vi risikerer da å ende opp med at det nesten ikke er noen som har fordypet seg i andre fag.

Vi trenger lærere som har spesialisert seg i å undervise i sine egne fagfelt, i alle fag, men vi trenger også lærere som er eksperter i tverrfaglige emner som for eksempel spesialpedagogikk eller mobbing. Disse vil kunne være en ressurs for skolen i like stor grad som de som har en fagdidaktisk mastergrad. Vi trenger et mangfold av ulike spesialiseringer i lærerkollegiet.

Mange vil si at det krever for mange menneskelige og økonomiske ressurser å tilby flere mastergrader. Det stemmer at det vil koste mye, men det vil kunne koste mye mer å rette opp igjen de skadene vi potensielt utsetter den norske skolen for i nær fremtid.

Ingen er tjent med en skole med én lærer per klassetrinn, der alle lærerne har en mastergrad i norsk. Vi trenger en skole der lærerne har spesialisert seg i en rekke ulike fag og fagområder. Disse kan jobbe sammen og virke som en ressurs for hverandre og utnytte det potensialet et mangfold av ulike mastergrader har for fremtidens skole. Vi er på riktig vei, men om vi ikke åpner opp for flere ulike masterutdanninger, vil vi kunne falle på veien.

 

  • Bjørn Roberg er nestleder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
Powered by Labrador CMS