Annonse
Debatt
Et barn som gjerne klatrer høyest i trærne kan tyde på en dominant profil som gjør at barnet vil ha styringen. Arkivfoto: Utdanning
Et barn som gjerne klatrer høyest i trærne kan tyde på en dominant profil som gjør at barnet vil ha styringen. Arkivfoto: Utdanning

Slik håndterer du personlighetstypene hos ulike barn

Har du vært forundret, eller fortvilet over at du ikke alltid forstår enkelte av barna i barnehagen din? Det kan skyldes barnas personlighetstype.

Del side


Annonse

Kanskje har du noen ganger også blitt overrasket over din reaksjon i møtet med barna? Du er ikke alene.

Å forstå oss selv og andre ut fra hvilken adferdsprofil vi har frigjør potensial i oss alle og gjør det lettere å anerkjenne forskjellene. Det gjelder også overfor barn. Arbeidshverdagen min handler om å bidra til trygge og gode relasjoner. Jeg bruker bl.a. Persolog DISK som betegner adferden vår ut fra fire profiler; dominant, innflytelsesrik, stabil og kvalitetssøkende.

Barnehagelærere forteller meg at de har fått en a-ha-opplevelse etter å ha fått et innblikk i barnas ulike personlighetstyper. La meg gi noen eksempler.

Tenk på barnet som vet hva hun vil, som ikke gir seg med et nei, og gjerne klatrer høyest i trærne. Vi kan lett tenke at «hun er så vanskelig og provoserer meg». Muligens har dette barnet mye av den dominante profilen i sin personlighet som gjør at barnet liker motstand, helst vil ha styringen og elsker utfordringer. Den beste måten å få dette barnet til å blomstre på er å gi det ansvar innenfor gitte grenser, la det få være involvert og styrke sine «sjefsegenskaper» på en sunn måte. Barnet trenger utfordringer, korte og konkrete beskjeder – og kan med fordel få hjelp til å lære å forstå andres følelser.

 

Vennlig stemme

Om en annen kan du si «han er så rolig og enkel å ha med å gjøre». Dette kan være et s-barn (motpolen til d-barnet), som har mye av den stabile profilen; barnet er en senser, skyr konflikter og trives best i rolige og harmoniske omgivelser. Dette barnet frykter plutselige forandringer, konfliktfylte omgivelser og å bli forlatt alene. Noe av hemmeligheten for å få dette barnet til å trives og utvikle seg er å styrke barnets tro på at det kan ta egne avgjørelser. Bruk vennlig stemme når du snakker, og la ham være i små grupper fremfor store. S-barnet har mer behov for den ene trygge voksne å forholde seg til, enn mange forskjellige.

Du har kanskje også opplevd det vimsete barnet som aldri rydder etter seg, er kreativ og skaper liv. Dette kan være et barn med mye av den innflytelsesrike adferdsprofilen; som drives av ideer, er spontan, åpen og fleksibel og vil være der det skjer. I-barnet er ekstra følsomt på å bli avvist og rammes hardt om det blir irettesatt foran andre.

I-barnet trenger bekreftelse og anerkjennende ord. La barnet ha områder han kan være rotete og kreativ på uten stadig å irettesette det.

 

Elsker orden

Motsatsen til dette barnet er det kvalitetssøkende barnet; Det elsker orden, har faste plasser for lekene og vil å gjøre ting alene. K-barnet har mange hvorfor-spørsmål og kan lett henge seg fast i én ting helt til hun får nok svar. Hun trenger forutsigbarhet og må forberedes i god tid. Hun trenger logiske forklaringer og kan reagere kraftig om ting blir annerledes enn hun har tenkt. Vi kan lære dette barnet at hun er bra nok som hun er – helt uavhengig av hva hun gjør.

Det er viktig å være klar over at ingen av personlighetstypene er «den rette». Men de kan være med på å gjøre det enklere for oss å forstå barna.

Gir dette deg noen nye ideer til hvordan du kan forholde deg til barna du møter? Og om du overfører disse beskrivelse til deg og de voksne du omgås; Hvem kjenner du deg mest igjen i? Hvordan kan du legge til rette for at DU skal trives enda bedre i de relasjonene du har?

 

 

  • Maria Mork er barnevernspedagog, relasjonscoach og foredragsholder for barnehager og foreldre om temaet «Forstå de ulike barna». maria@altermulig.net

 

Dette innlegget var først publisert i tidsskriftet Første steg nr.4/2015

Hele utgaven leser du elektronisk her

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!