Fem bud for en ny læreplan i norsk skole

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

Kunnskapsløftet som kom i 2006 var den første læreplanen som favnet hele løpet fra første til trettende trinn i skolesystemet. Den var også den første som understreket betydningen av lesing og skriving for faglig læring. Mange studier har imidlertid vist at læreplanen har vært vanskelig å sette ut i livet.

En ny NIFU-rapport viser for eksempel at mange universitets- og høyskolelærere oppfatter sine studenter som svake i akademisk skriving. Trolig må utformingen av Kunnskapsløftet, med sitt overflatiske begrep om «grunnleggende ferdigheter,» bære noe av skylden.

Dagens læreplan er dessuten preget av uheldige asymmetrier mellom fag, lesing og skriving. Mens fagene har mengder av små og store mål, har vi ikke en enhetlig plan for norske skoleelevers lese- og skriveutvikling. Vi har nasjonale prøver i lesing, men vet lite om elevene skrivekompetanse.

På tilsvarende vis fant vi ved NTNU/SINTEF i en studie av flere norske skoler at barnetrinnlærere vet mye om lesing og lite om skriving; for norsklærere på videregående var det omvendt. Evne til å lese og skrive godt er grunnleggende for alle former for læring, arbeid og samfunnsdeltakelse, men utvikles langsomt hos elevene. Hvis de skal være godt rustet for yrke, studier og samfunnsdeltakelse, må lesing og skriving vektlegges både i læreplanen og i vurderingssystemet.

Nå er en ny stortingsmelding om læreplanen i norsk skole under oppseiling. Ludvigsenutvalget anbefaler at det legges større vekt på dybdelæring, og at arbeidet med å integrere generelle kompetanser som lesing og skriving i fagene styrkes. Skolefagene bidrar dessuten til denne utviklingen på ulike måter. Hvordan bør en da en ny læreplan se ut?

Et overordnet premiss bør være at dybdelæring henger sammen med elevens språkutvikling, og at dette verken er noe «grunnleggende» eller en «ferdighet.» Lese- og skriveforskere skiller i dag mellom elevers generelle språkutvikling og de fagspesifikke sidene av lesing og skriving. Skolebarn må selvfølgelig ha en allmenn evne til å lese og skrive. Men for å utvikle dyp forståelse i skolefag, må de også lære seg å tenke som historikere og matematikere, kjemikere og sosiologer. Her står fagspesifikk lesing og skriving står sentralt.

I arbeidet med læreplanen for fremtiden skole bør derfor følgende prinsipper legges til grunn:

1. Det bør utvikles et nasjonalt rammeverk for oppfølging av elevers lesing og skriving på tvers av skolefag. Skolesystemet behøver et rammeverk som fungerer både på administrativt og praktisk nivå: Skolemyndighetene trenger styringsinformasjon, og lærere trenger gode eksempler på hvordan jobben skal gjøres i praksis. I dag er den faglige koordineringen av dette arbeidet i stor grad overlatt til skoleeiere.
   En fremtidig nasjonal læreplan bør derfor inneholde teoretiske og praktiske verktøy som gjør dette krevende arbeidet enklere for skoler og skoleeiere. Land som New Zealand har allerede et slikt rammeverk som inkluderer nyanserte beskrivelser av elevenes kompetanse på ulike nivå. Et slikt rammeverk kan dessuten slanke bort noen av de mer generelle målene i fagene.
2. Vektlegg faglig lesing og skriving sterkere i fagenes mål og vurderingssystemer. Utvikling av dyp faglig forståelse er uløselig knyttet til lesing, skriving og samtale. Hvis elever skal utvikle dybdeforståelse i fag, må de lære å uttrykke seg på faglig relevante måter. Dagens vurderingssystem tar ikke høyde for dette i tilstrekkelig grad. I en fremtidig læreplan bør de fagspesifikke aspektene av lesing og skriving betones sterkere.
3. Vektlegg spørsmål, ikke bare mål. Hvis skolen skal stimulere til kreativitet, nysgjerrighet og utforskertrang, kan vi ikke dynge ned læreplanen med kulepunkter. Få, store og åpne spørsmål gir elevene rom for å utvikle seg som kunnskapssøkende og selvstendige mennesker. Det tvinger dem også til å oppsøke ulike kilder for å reflektere over mulige svar.
4. Mer spesialisering og samarbeid i skolen styrker elevenes lese- og skrivekompetanse. En ny læreplan må støtte skolesystemets evne til å lære. De fleste skoler har i dag en IKT-ansvarlig, men de færreste har en koordinator for lese- og skriveundervisning.
   Alle lærere behøver ikke kunne alt, men læreres profesjonelle læring må ledes på kyndig vis. Både byråkrater, skoleledere, lærere og forskere trenger dessuten møteplasser der de kan utveksle forskning og erfaringer.
5. Skolesystemet som helhet trenger et utvidet læreplanbegrep der faglige mål, læreres vurdering og eksamenssystem henger sammen med praktiske verktøy for å realisere undervisningen. Dagens læreplanmål fokuserer relativt enøyd på elevers individuelle kunnskapstilegnelse, og sammenhengen mellom kompetansemålene og skolens overordnede formål er fragmentert.
   En fremtidig læreplan bør vise hvordan elever tenker, erfarer og lærer sammen med andre, og den bør støtte læreres undervisning gjennom praktiske verktøy og eksempler. Den bør også gi klare føringer for at læringsmiljøet i skolen skal akseptere at både elever og lærere må eksperimentere, ta sjanser og gjøre feil for å lære.　

• Henning Fjørtoft er postdoktor i skoleutvikling ved program for lærerutdanning, NTNU