Annonse
Debatt
Gjennom ulike undervisningsmetoder skal studentene få erfaringer i å kommunisere faglig med foreldrene og foresatte, også i «vanskelige» samtaler. Ill.: Tone Lileng
Gjennom ulike undervisningsmetoder skal studentene få erfaringer i å kommunisere faglig med foreldrene og foresatte, også i «vanskelige» samtaler. Ill.: Tone Lileng

"Studentene gir ofte uttrykk for at de synes at samarbeid med foreldrene eller foresatte er den største utfordringen i yrket"

I denne kronikken vil vi synliggjøre en arbeidsmåte som kan bidra til at studentene får erfaringer med «vanskelige» samtaler.

Del side


Annonse

Å være barnehagelærer byr på mange spennende faglige utfordringer. Barnehagelivet er komplekst og mangfoldig, noe som krever kompetente barnehagelærere som er i stand til å håndtere denne kompleksiteten.

"Studentene gir ofte uttrykk for at de synes at samarbeid med foreldrene eller foresatte er den største utfordringen i yrket."

Samarbeid barnehage-hjem er en sentral del av barnehagelæreryrket (Kunnskapsdepartementet, 2012). Studentene gir ofte uttrykk for at de synes at samarbeid med foreldrene eller foresatte er den største utfordringen i yrket, og at de ønsker god kompetanse i denne viktige delen. Gjennom ulike undervisningsmetoder er målet at studentene skaffer seg gode erfaringer i det å kunne kommunisere faglig med foreldrene og foresatte, også når det er nødvendig å gå inn i «vanskelige» samtaler.

I denne kronikken vil vi synliggjøre en arbeidsmåte som kan bidra til at studentene får erfaringer med «vanskelige» samtaler. Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) i barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen er, slik vi ser det, et godt egnet område til å arbeide med «den vanskelige samtalen» som et bidrag til studenters profesjonsutvikling.

Barnehagelærerutdanningen skal bidra til studenters profesjonsutvikling, slik at de kan reflektere kritisk over egen praksis (KD, 2012). Profesjonsutvikling er utvikling av kompetanse til å kunne reflektere over egne valg (Molander & Terum, 2008).
Skau (2011) definerer profesjonsutvikling som samlet profesjonell kompetanse. Den består av tre deler: Teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse.

Hvordan kan prosjektet «Den vanskelige samtalen» bidra til studenters profesjonsutvikling?
Emneplanen i SRLE bygger på Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning, og kunnskapsområdet er en obligatorisk del av bachelorstudiet barnehagelærerutdanning. Kunnskapsområdet er satt sammen av fagene Religion, livssyn og etikk (RLE), Samfunnsfag og Pedagogikk, og det vil ha søkelyset på barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag.

Dessuten vil kunnskapsområdet gi et godt innblikk i mangfoldet som barnehagen omgir seg med, funksjonen barnehagen har i samfunnet, i barns oppvekstvilkår før og nå og barns rettigheter. Det er knyttet ulike læringsutbytter, kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, til kunnskapsområdet SRLE (KD, 2012).

"Samtalen kan forstås som en samtale der en pedagogisk leder skal formidle noe ubehagelig til foreldre/foresatte."

SRLE og «Den vanskelige samtalen» har som mål å gi studentene «kunnskap om barns reaksjoner og voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner samt kunnskap om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser» (KD, 2012, s. 17). Samtalen kan forstås som en samtale der en pedagogisk leder skal formidle noe ubehagelig til foreldre/foresatte. Samtalen er en del av barnehagens oppgaver når det gjelder barnets hjem (Kunnskapsdepartementet, 2011).

Prosjektet «Den vanskelige samtalen» er et tre dagers arbeidsseminar der studentene skal delta i et rollespill med disse rollene: Én eller to pedagogiske ledere og én eller to foreldre og/eller foresatte. Studentene skal kritisk reflektere og analysere eget og andres rollespill. Videre beskriver vi prosjektet steg for steg.

Som forberedelse leser studentene pensum (Carson, 2014; Drugli & Onsøien, 2013). Innholdet i pensumlitteraturen er blant annet knyttet til veiledning, kommunikasjon og etiske perspektiver i møte med foreldre og foresatte.

Gjennomføringen
Dag 1: En times forelesning fra de tre fagene ut fra deres faglige perspektiv. I samfunnsfag var temaet samarbeid med andre instanser som for eksempel pedagogisk-psykologisk tjeneste og barnevernet. I pedagogikk ble søkelyset satt på kommunikasjon og veiledning, og i RLE samtalen i et etisk perspektiv (Birkeland & Carson, 2013; Carson, 2014; Drugli & Onsøien, 2013).

Lærerne i de ulike fagene spilte rollespill til «Den vanskelige samtalen» i rollene som pedagogisk leder og to foresatte. Ikke alle klassene hadde et slikt rollespill med faglærerne i forkant. Vi vil imidlertid anbefale et slikt undervisningsopplegg. Når vi venter at studentene skal spille rollespill, må vi også kunne vente det samme av oss lærere, selv om det utfordrer vår komfortsone.

"Det lukter sur melk av klærne til Trine. De andre barna merker dette og vil ikke leke med henne." 

Studentene ble delt inn i grupper på tre-fire og fikk utdelt eksempeltilfeller som vi lærere hadde laget i forkant. Vi presenterer to eksempler på eksempeltilfelle. Det første ble valgt fordi det inneholder et tema som studentene mente var vanskelig å ta opp med foreldrene og foresatte. Det andre eksemplet handler om det mangfoldige livet i barnehagen, noe som åpner opp for flere perspektiver. Det er viktig at studentene blir utfordret når det gjelder dette temaet (KD, 2012).

Eksempel 1. Du som pedagogisk leder skal ha en foreldresamtale med moren til Trine som ikke har rene klær når hun kommer i barnehagen. Det lukter sur melk av klærne til Trine. De andre barna merker dette og vil ikke leke med henne.

"I barnehagen er regelen at barna skal rydde etter seg selv, men hjemme hos Bola og Aisha skal kvinnene og jentene rydde."

Eksempel 2. Aisha er en jente på tre år og Bola en gutt på fem. De er søsken og går på samme avdeling i barnehagen. De bor sammen med mor og far. Familien er fra Somalia. I barnehagen er regelen at barna skal rydde etter seg selv, men hjemme hos Bola og Aisha skal kvinnene og jentene rydde. Bola forlater spisebordet uten å rydde, mens Aisha løper til og gjør jobben for ham. På badet slipper han papir på gulvet når han har vasket hendene og så plukker Aisha det opp og kaster det i søppelkurven.

Du lurer på hvordan du kan respektere foreldrenes oppdragermandat som er understreket i rammeplanen, samtidig som du skal jobbe for likestilling og likeverd i barnehagen.

Resten av dagen ble benyttet til trening for studentene. Lærerne var disponible for veiledning.

Dag 2: Studentene fortsatte treningen. Alle i gruppen skulle trene på rollen som pedagogisk leder. Lærerne bestemte hvem som skulle være pedagogisk leder i fremføringen. Det var dessverre ikke nok tid til at alle studentene i de ulike gruppene kunne ha denne rollen i fremføringen.

Dag 3: Fremføring med tilbakemelding fra medstudenter og lærere.
Studentene leverte inn et refleksjonsnotat gruppevis i etterkant av prosjektet. Refleksjonsnotatet inneholdt refleksjoner studentene satt igjen med etter å ha gjennomført prosjektet «Den vanskelige samtalen».

"Studentene syntes det var lærerikt å arbeide med eksempler som var virkelighetsnære."

Erfaringer studentene gjorde seg etter gjennomført arbeidsseminar
Studentenes erfaringer kom fram i oppsummeringen av prosjektet. Fire klasser gjennomførte dette prosjektet med ulike faglærere. Studentene syntes det var lærerikt å arbeide med eksempler som var virkelighetsnære, og som de mest sannsynlig vil møte som barnehagelærere. Likeledes var det lærerikt å sette seg inn i ulike roller og se ting fra andres perspektiv. De fikk veldig mye ut av gruppearbeidet. Gjennom å arbeide i grupper fikk de frem tanker, ulike erfaringer og synspunkter som førte til gode samtaler og refleksjoner.

Med andre ord var hele prosessen i arbeidet med «Den vanskelige samtalen» lærerik. Det var også en god erfaring å se «settingen», hvordan rammene rundt en slik samtale kan være. Studentene er samstemte i at dette er en type arbeidsmåte de kunne tenke seg å arbeide mye mer med. De påpekte også det positive med det tverrfaglige samarbeidet og at lærerne utfylte hverandre. Det var lettere for dem å se kunnskapsområdet som helhet når det ble arbeidet på denne måten. Tverrfaglig samarbeid og problemløsing utgjør viktige læringsformer for studentene (Kunnskapsdepartementet, 2012b).

Noen studenter fremhevet at det hadde vært et friskt pust å få en annen undervisningsform enn den vanlige powerpoint-presentasjonen. Studentene skal møte varierte lærings- og undervisningsformer (KD, 2012). Likeledes fikk studentene erfare at det ligger mye forarbeid til grunn for barnehagelærerne i forkant av en «vanskelig» samtale.

"Studentene fikk også erfare hvordan det var å være foreldre i en slik samtale og å kjenne på hvordan en ble ivaretatt som forelder og foresatt i samtalen."

I særlig grad var det krevende å forholde seg profesjonellt og saklig til «Den vanskelige samtalen» der en både skal ivareta barnet og foreldrene. Studentene fikk også erfare hvordan det var å være foreldre i en slik samtale og å kjenne på hvordan en ble ivaretatt som forelder og foresatt i samtalen. Noen syntes det var utfordrende å holde seg til det som var tema i samtalen og at det ikke skulle gå over i familieterapi. Andre sa at de syntes det var utfordrende å være tydelige nok og mer konkret i avslutningen av samtalen.

Ifølge Drugli og Onsøien (2013) er det viktig å forberede foreldre/foresatte på avslutningsfasen slik at foreldrene ikke føler seg avvist eller avbrutt. Det må settes av tid til oppsummering av møtet, om eventuelle avtaler fremover, hvordan foreldrene har opplevd samtalen og om en skal avtale en ny samtale (Drugli og Onsøien, 2013).

Studentene sa at de hadde fått enda større innsikt i betydningen av barnehagearbeidet og hvor nyttig det er å bruke ulike observasjonsmetoder i saker der er grunn til bekymring. I arbeidsprosessen fikk studentene øvd seg på å veilede hverandre. De er blitt litt mer komfortable med å foreta en «vanskelig» samtale. De utfordret hverandre og reflekterte mye rundt eksempeltilfellet. De syntes det var spennende å se hvordan den enkelte student løste rollen som pedagogisk leder.

"Det er mulig å formidle et negativt budskap så lenge det blir gjort med respekt."

En student sa at de erfarte at det var konstruktivt å starte samtalen med å si noe positivt om barnet, før et vanskelig tema skulle tas opp. Dette kan vise at pedagogisk leder bryr seg om barnet. Det er mulig å formidle et negativt budskap så lenge det blir gjort med respekt (Drugli & Onsøien, 2013).

Bruk av «Aktiv lytting» er gode kommunikasjonsferdigheter i denne sammenheng (Birkeland & Carson, 2013). Stillhet og det å ha konsentrasjonen rettet mot den andre er kanskje den mest utfordrende kommunikasjonsferdigheten og krever trening. Dette mente studentene at de fikk god erfaring med.

Noen studenter hevdet at bevissthet rundt det verbale og nonverbale språket var en forutsetning for å kunne gjennomføre en «vanskelig» samtale. Utvikling av kommunikasjons- og veiledningsferdigheter er en del av den personlige kompetansen (Skau, 2011). Det ble også nevnt av studentene at rollespillet ufarliggjorde deres egen fremføring og at de ble mer engasjerte og inspirerte.

"Studentene savnet også mer undervisning om hvordan en skal «oppdage» barn som har det vanskelig."

Til ettertanke
Studentene ønsker bedre tid til å arbeide med eksemplene. «Den vanskelige samtalen» hadde en varighet på tre dager. Hvis bedre tid, kunne alle i gruppen prøvd seg i ulike roller. Studentene savnet også mer undervisning om hvordan en skal «oppdage» barn som har det vanskelig. Noen få studenter syntes selve fremføringen ikke ble reell, siden det var publikum til stede og at de på forhånd visste hva alle på gruppen skulle si.

Dessuten er det ønskelig med enda flere varierte eksempeltilfeller for å få mest mulig erfaring og kunnskap om «vanskelige» samtaler. Etter studentenes menig bør temaet «Den vanskelige samtalen» få en større plass i utdanningen.

Avslutning
Vi spurte hvordan dette prosjektet kan bidra til utvikling av studentenes profesjonsutvikling. Molander og Terum (2008) definerer profesjonsutvikling som utvikling av kompetanse til å kunne reflektere over egne valg. Gjennom refleksjonsnotatet fikk studentene erfaring med å reflektere over prosessen i arbeidsseminaret. I tillegg bidro tilbakemelding til og fra andre studenter til denne prosessen.

Vi argumenterer for at prosjektet bidro til det Skau (2011) kaller samlet profesjonell kompetanse. Teoretisk kunnskap fikk de gjennom de tre lærernes forelesninger i tillegg til litteraturstudium. Yrkesspesifikk kunnskap fikk de gjennom trening i veilednings- og kommunikasjonsferdigheter. Personlig kompetanse er noe studentene ikke kan lese seg til.

Utvikling av denne kompetansen er vanskelig å si noe om, da vi kun har våre notater etter oppsummeringen i de fire klassene. Vi kan likevel spore den personlige kompetansen. Studentene mener at de er blitt mer bevisste på stillhet som kommunikasjonsferdighet og det å sette foreldre og foresatte i sentrum. Vi argumenterer for at rollespillene bidrar til den personlige kompetansen. De fikk kjenne på kroppen hvordan det var å være mor eller far som var blitt innkalt til samtale og som kanskje ikke føler at de mestrer foreldrerollen.

Vi har ikke skriftlige data fra dette prosjektet, og definerer prosjektet som et utviklingsarbeid. I forlengelsen vil vi utføre et forskningsarbeid som kan komme inn i et større forskningsprosjekt «Fortellinger fra praksis-profesjonalitet, identitet og barnehagelærerutdanning» https://www.cristin.no/app/projects/show.jsf?id=456356

Litteratur:

Birkeland, Å., & Carson, N. (2013): Veiledning for barnehagelærere. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Carson, N. (2014): Veiledning i barnehagen – den gode samtalen i spesialpedagogisk arbeid.

Hvidsten, Bente Borthne. (2014). Spesialpedagogikk i barnehagen: barnet i fokus. Oslo: Fagbokforl., 14 sider.

Drugli, M. B., & Onsøien, R. (2013): Vanskelige foreldresamtaler: gode dialoger. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Kunnskapsdepartementet (2012): Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2011): Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Molander, A., & Terum, L. I. (2008): Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Nina Carson er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen og Modgunn Ohm er høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!