Omstridt prøveform fyller 100

Lite ante Kelly at oppgaveformen han hadde utviklet, skulle få enorm utbredelse, først og fremst i hans eget land, men etter hvert praktisk talt over hele verden.

I dag spiller flervalgsspørsmål en sentral rolle i internasjonale tester som PISA, TIMMS og PIRLS. Etter hvert som politikere og myndigheter er blitt opptatt av kvalitetsindikatorer i skolen, har mange land innført nasjonale prøver eller standardiserte tester, ofte med en stor kontingent flervalgsspørsmål.
Også i underholdnings- og spørreprogrammer på TV og i uhøytidelige ”quizer” er det vanlig med flervalgsspørsmål.

Åpne og lukkede spørsmål

Et spørsmål kan være åpent – og be elevene ”greie ut om” eller ”gjøre rede for” et tema. Men det er også mulig å la dem foreta et valg mellom flere svaralternativer. Da har man det som kalles et lukket spørsmål:

Hva var Willy Brandts opprinnelige navn?

A Herbert Frahm
B Jochen Vogel
C Karl Carstens
D Ludwig Gerkel

Mange fordeler

Da det i februar 2007 ble kjent at Kunnskapsdepartementet ville relansere nasjonale prøver med et høyere antall flervalgsoppgaver, gikk det ikke lang tid før det kom reaksjoner. «Det beste som kan sies om prøver med svaralternativer, er at de er lette å rette», mente stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (ifølge avisen ”Idag” 1. februar 2007).
Men prøver som består av flervalgsspørsmål, har mange fordeler sammenlignet med tradisjonelle åpne oppgaver:

 Testen eller prøven kan dekke større deler av pensum. Dermed blir den mer pålitelig og gir et bedre bilde av elevens kunnskaper.

 Det tar mindre tid å besvare flervalgsspørsmål enn tradisjonelle åpne spørsmål. Det virker motiverende!

 Flervalgsspørsmål krever ikke skrivearbeid. Også det virker motiverende.

 Det tar mindre tid å ”rette” svarene, som kan leses optisk eller behandles digitalt. Et stort pluss for sensorer og lærere.

 ”Rettingen” blir helt objektiv. Sensorene påvirkes for eksempel ikke av håndskriften og elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig.

Delte meninger

«Jeg er for den typen eksamen. ‘Multiple choice’ er en utmerket eksamensform som er grei for både studenter og lærere. Det er en mer systematisk og rettferdig eksamensordning», uttalte professor og rektor Kaare Norum ved Universitetet i Oslo til bladet ”Universitas” 5. mai 1999.

Ikke lenge etter hadde student May Kristin Fønnebø følgende krasse kommentar:

«Et hjemme-borte-uavgjort-system hører ikke hjemme ved et universitet. Vi ble sjokkert da vi leste at rektor Kaare Norum syntes flervalgseksamen er en mer rettferdig eksamensform» (”Universitas” 12. mai 1999).

Den norske PISA-eksperten Rolf V. Olsen har gitt uttrykk for at norske elever bør få flere flervalgsoppgaver. ”Påliteligheten til karakteren øker, og det er lettere for svake skrivere å hevde seg. … Prøver med bare åpne oppgaver gjør at lærerne ofte sitter igjen med ingen eller ubrukelig informasjon om de aller svakeste elevene” (Jubileumsmagasinet ved ILS, UiO, høsten 2007).


Åpne spørsmål gir subjektive tester

Hvis eksempelspørsmålet vårt om Willy Brandts opprinnelige navn gis en åpen form, kan det tenkes at noen skriver for eksempel bare Frahm istedenfor Herbert Frahm. De fleste vil vel være enig i at begge svar må godtas, med mindre vi tydelig har bedt om mannens fornavn. Men noen har kanskje stavet etternavnet galt – og skrevet f.eks. Frehm, Framm eller Frähmer. De som skal rette, må derfor ta stilling til hvilke svar som skal godtas. Her er det store muligheter for skjønn og subjektiv vurdering – og fare for at elevene får ulik behandling. Hvis det var et emne elevene ble bedt om å greie ut om, ville sannsynligvis besvarelsene sprike enda mer og gi enda større rom for subjektiv vurdering.

Ulemper med flervalgsspørsmål
Vi må imidlertid ikke glemme at flervalgsspørsmål også har sine ulemper:

 Det tar betydelig mer tid å lage gode spørsmål. Det er spesielt krevende å finne brukbare ”gale” svar.

 Spørsmålstypen kan ikke brukes til å vurdere skriveevne.

 Elevenes leseevne vil kunne spille inn.

 Spørsmål har gjerne en tendens til å bli unødig fakta- eller detaljorienterte.

Krevende spørsmål

Lærer man seg kunsten å skrive gode flervalgsoppgaver, vil man imidlertid oppdage at ikke bare enkle faktaopplysninger kan testes ved hjelp av denne spørsmålstypen, men at det er fullt mulig å lage spørsmål som krever at eleven må foreta f.eks. en analyse, kalkulasjon eller vurdering.

I historie kan man f.eks. tenke seg et spørsmål om hva som kan være årsaken til at en politisk bevegelse fikk stor oppslutning i en bestemt periode – og oppgi ulike grunner, som alle lyder sannsynlige eller inneholder en del riktig. I instruksjonene blir elevene bedt om å velge den beste forklaringen.

Nøkkel og distraktører

Det rette svaralternativet kalles i fagterminologien nøkkel, de gale svarene distraktører.
Jo flere svaralternativer, desto vanskeligere blir oppgaven. Vanskelighetsgraden øker også jo mer svaralternativene ligner på hverandre. Blir oppgavene for vanskelige, er det grunn til å tro at elevene gjetter, noe som ikke er ønskelig.

Gjetting

De som vet svaret på en flervalgsoppgave, vil velge det rette. De som ikke vet svaret, vil enten la spørsmålet forbli ubesvart – eller de vil gjette. Er det fire svaralternativer, har de 25 pst. sjanse for å gjette rett. For å unngå gjetting får elevene i noen tester ett poeng hvis de er ærlige og lar spørsmål de ikke vet svaret på, forbli ubesvart, og to eller flere poeng hvis de svarer rett.

Helt siden Kelly publiserte den første flervalgsoppgaven, har innvendingen vært at ren gjetting vil kunne påvirke elevenes resultater. Sannsynligheten for å gjette rett reduseres imidlertid jo flere svaralternativer spørsmålene har – og jo flere enkeltoppgaver testen består av. Er det 10 oppgaver i testen og hver av dem har fire alternative svar, er sjansen for å få alle rett ved hjelp av gjetting ca. 0,000000009! Risikoen for at en elev får en kunstig høy skåre på en test som har 50 enkeltoppgaver eller mer, ansees for å være meget liten. Det er for øvrig utviklet formler som skal korrigere eller justere skårer som følge av tilfeldig gjetting.

Etter å ha arbeidet med flervalgsoppgaver og testing i en årrekke, både i Norge og USA, har jeg ikke problemer med å si meg enig med førsteamanuensis Steinar Ilstad ved NTNU, som i en artikkel i ”Universitetsavisa” (3. juni 1999) skrev at konstruksjon og vurdering av en ”multiple-choice”-test er meget krevende. Skriving av gode flervalgsspørsmål er spesielt utfordrende.

Flervalgsspørsmål er kommet for å bli, både i og utenfor skolen. De har sine klare fordeler, men også noen begrensninger. Det kan likevel ikke være tvil om at oppgaveformen er en hundreåring i aller beste velgående. 

Råd for skriving av spørsmål

Spørsmålet må være fokusert
Er det mulig å løse oppgaven på grunnlag av spørsmålet når svaralternativene er dekket til? Hvis nei, skrive det om!

Unngå negasjoner
Unngå ord som ikke, aldri, med unntak av og unntatt i spørsmålet. Hvis en likevel må ha slike ord med, må de utheves ved understrekning, kursivering eller lignende.

Ikke la et spørsmål røpe andre spørsmål
Et spørsmål må ikke røpe svaret på et annet spørsmål i samme test. 

Delvis rette svaralternativer
Bruk av delvis rette svar kan aksepteres når instruksjonene går ut på å finne det beste svaret.

Korte og konsise svaralternativer
Svaralternativene bør være korte og konsise. De kan bestå av et enkelt ord eller siffer, en ordgruppe, flere sifre eller en formel, en setning eller en periode.
Grammatisk-logiske svar på spørsmålet
Alle svaralternativene må være grammatisk-logiske svar på spørsmålet.

Noenlunde samme lengde
Svaralternativene bør ha tilnærmet lik struktur og lengde. Hvis det er fire svaralternativer, må i hvert fall to og to være mest mulig parallelle. 

Unngå å spille på nesten like ord
En må unngå å spille på ord som er nesten like i svaralternativene. 

Unngå formuleringer fra læreboka
Bygger oppgaven på et bestemt pensum eller læreverk, bør en unngå svaralternativer som inneholder de samme formuleringene som finnes i læreboka.

Svein M. Sirnes er assisterende rektor ved Roald Amundsen videregående skole i Oppegård. Han har i flere år arbeidet med flervalgsoppgaver ved Educational Testing Service i Princeton, New Jersey og ved Defense Language Institute, Monterey, California (det amerikanske forsvarets språkskole). Sirnes er også forfatter av boka Flervalgsoppgaver – konstruksjon og analyse (Fagbokforlaget 2005).